Endring er menneskets lodd
«All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra ham som er himmellysenes Far. Hos ham er det ingen forandring eller skiftende skygger» (Jak 1,17).
«Hun har forandret seg!» Uttalelsen faller mellom to venninner som småprater om en felles bekjent de nylig hadde møtt i et vennelag.
«Ja, før var hun mye mer innadvendt og stille. Nå snakker hun åpent og fritt med alle som kommer i hennes vei.» De undrer seg på hva som kan ha skjedd med denne personen som de begge har respekt for.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det er rettet en tydelig forventing til oss alle om endring, vekst og modning i livet. Den som ikke endrer seg til det bedre blir nedvurdert og mister respekt. Endring hører mennesket til.
Livet er en prosess og en pilgrimsferd fra et gitt utgangspunkt til fullført løp. Fysiske og emosjonelle – ytre og indre forandringer – er menneskets lodd. Forhåpentligvis til det bedre.
Men Gud fremstår annerledes. Han endrer seg ikke. Mennesket er konstant i behov av endring og forbedringer, mens Gud er fullkommen og uforanderlig. Siden han i utgangspunktet er god og barmhjertig kan han heller ikke slutte å være det.
Det er en viktig forsikring i en omskiftelig og utrygg verden. Det menneske som finner forankring hos og forbindelse med Gud vil også endre seg – i hans retning.
