Advent med juleduft i klosteret

Adventslyset tennes når nonnene i klosteret Marias Minde tre ganger om dagen møtes i kapellet til bønn. Og når duften av julebakst 
siver ut fra kjøkkenet, vet de at julen er nær.

Det er stille formiddag i det lille klosteret Marias Minde i Bergen. De fem eldre St. Franciskus-nonnene og de seks Hellige-kors-søstrene begynner dagen klokka sju med stille meditasjon i det storslagne kapellet. Alteret er vakkert pyntet med roser, og et stort adventslys er tent.

ADVENT:Fyller husveggen med julebudskap

En halv time senere lyder dagens første salme gjennom det store kirkerommet. Det er morgenbønn, og nonnene er ivrig med i de fastlagte bønnene som er satt opp for hver dag i adventstiden.

Tidebønner

– Vi har tidebønner med en egen bok for bønner i adventstiden, mens vi har andre bønner for julen, fasten, påsken og for resten av kirkeåret. I adventstiden gleder vi oss til jul, og synger spesielle salmer som peker fram mot jul og Jesu fødsel. Vi forbereder oss på Jesu komme både åndelig og praktisk, forteller søster Mary.

For henne og de andre nonnene er advent en gledens tid med både åndelige og praktiske forberedelser til den store julehøytiden, og ikke tid for faste.

Søster Mary kom til Bergen fra Irland i 1958 bare 21 år gammel. I snart 60 år har hun levd ut kallet om å tjene Gud i tjeneste for andre mennesker i Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Til verdens ende

– Min far sa da jeg fortalte at jeg ville bli nonne i Norge: Hvorfor reise til verdens ende for å tjene Gud? Og mor sa: Dersom du ikke blir lykkelig, må du love å komme hjem igjen. Jeg fant et hjem i Norge, og jeg er lykkelig i det kallet, stråler søster Mary.

Hun forteller om kallet til å bli nonne fra hun var liten jente. Nonnene som drev barneskolen og senere den videregående skolen, gjorde et sterkt inntrykk på henne, og hun ble trygg på hva hun skulle bruke livet sitt til. I dag leder hun Den Norske Søsterkongregasjonen av Den Hellige Franciskus Xaverius og klosteret i Eidsvåg i Åsane.

Fra 1960 og fram til 2012 hadde de ikke rekruttert nye medlemmer, og klosteret sto i fare for å måtte legge ned. Da inviterte de likså godt seks Hellige Kors-søstre fra Vietnam som kunne ta seg av de aldrende nonnene og sørge for driften av klosteret videre. De seks vietnamesiske kvinnene er i full sving med å lære seg norsk og er blitt en del av dagliglivet, som foruten faste bønnetider i kapellet tre ganger daglig, også innebærer individuelle oppgaver for den enkelte.

Ny julekrybbe

– I advent setter vi opp vår tradisjonelle norske julekrybbe, men så lager de vietnamesiske nonnene også sin helt spesielle julekrybbe. Den har asiatiske figurer der Jesus ikke er baby, men en gutt på to-tre år i vakker, hvit kappe. Så er det en hel del blomster og strå, og de bruker veldig mange små lys til å pynte med, forteller søster Mary.

I klosteret har også adventskransen en sentral plass med sine fire adventslys.

– Kransen er det noe symbolsk over. Den forteller at vi er forbundet med hverandre og henger sammen som i en krans. Når alle lysene omsider er tent og vi feirer Jesu komme, da er vi omsluttet av hans nærvær, sier Mary.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Adventskalenderen

Til og med adventskalender har nonnene. Riktignok uten snop og småting i lukene, men med en liten tekst for hver dag fram til julaften.

– Jeg synes det er veldig kjekt å ha en adventskalender, og jeg vet at alle barn liker dette. De løper til kalenderen hver dag for å se hva som er inni luken. På samme måten har også vi forventninger til hva Gud har å gi oss hver dag i adventstiden, forklarer hun.

HISTORIE:Dette er bagrunnen til advent

Søster Mary synes det er noe godt med adventstiden.

– Vi bruker mer tid på å tenke på hverandre enn ellers i året. Vi har omtanke for hverandre og kjøper gaver til hverandre. Jeg tror det betyr mye at vi viser omtanke og gir ting til hverandre, sier hun.

Julebaksten sikret

– Baker dere til jul?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Ja, vi er så heldige at vi har en pensjonist som har det som hobby å bake til jul. Hun baker mange ulike sorter og legger dem i hver sine bokser. Når bordet er dekket, kan vi forsyne oss fra disse boksene. Det er kjekt for oss, og det er kjekt å ha noe til dem som kommer innom på besøk, smiler søster Mary.

Hun snakker om duften av jul, og forteller om duften fra mors kjøkken når hun kom hjem fra skolen i adventstiden. Den gode lukten hadde satt seg i huset, og barna fikk gjerne smake på godsakene.

Men rengjøring til jul er det slutt på. Søster Mary forteller at huset blir vasket flere ganger i uken, så det er ikke behov for storrengjøring i adventstiden slik det var før i tiden. Den tar de til våren.

Nye landsmenn

Nonnene i Bergen ser til naboene sine, og har et våkent øye for alle de nye landsmennene som er kommet til landet de siste årene. Søster Mary viser til en undersøkelse i Ålesund blant de mange polakkene som søker til den katolske kirken i Norge.

– De oppgir to grunner til at de oppsøker kirken: For det første for å be, og for det andre for å treffe andre landsmenn. Kirken har en viktig funksjon både åndelig og menneskelig, sier hun.

– Det har skjedd store forandringer i Norge disse årene jeg har bodd i Norge, men verden er ikke blitt verre enn før. Mange er tilsynelatende mer sekulære i dag. Men når de står overfor døden, kaller de på sin Gud og finner trøst i troen, legger hun til.

Flyktningstrømmen

– Nå strømmer det også muslimske flyktninger i tusentall til Norge. Hva synes du om det?

– Jeg har ingenting imot andre trossamfunn, så lenge de holder norsk lov. De har valgt å komme til Norge, et kristent land, og vi må forvente at de respekterer vår måte å leve på. Det må ikke bli slik at vi ensidig skal godta deres måte å leve på. De må ikke få lov å endre på norsk lov, da blir det kaos. Dessverre har den unge generasjonen lite kjennskap til sin egen bakgrunn, og mener at alt er like godt. Da kan det bli problemer, sier søster Mary.

LES:Slik stresser du ned i adventstiden

Nonnene følger godt med i det som skjer både i det norske samfunnet og utenfor landets grenser. Hver kveld klokka ni ser de på nyhetene.

– Vi har ikke et hektisk liv, men er en den del av denne verden, og det er viktig at vi følger med på det som skjer i verden. Derfor må vi ha nyhetene med oss, sier hun.