Visjon Norge, tro og etikk

I den grad troen og teologien bringer deg nærmere Gud og dermed medmennesket og deg selv er den sann. I Visjon Norge ser man til stadighet at pengegaver koples til den enkeltes skjebne qua troende. 

Men tar man Jesus på ordet, så ser vi at det ikke er plass til Gud og mammon på samme trone; uansett hvor mange bibelvers og påstander man benytter for å legitimere kjetteriet. "Ta dere i vare for de falske profetene! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver»:

En gang i året har NRK en innsamlingsaksjon for et konkret godt formål, med et spesielt oppfølgende intenst telleopplegg gjennom programmet. I Visjon Norge har de samme programopplegg: Hver eneste kveld.

Det gode formålet er hovedsakelig kanalen selv. Hanvold sa i 2015 i NRK: "Pengene går til driften. Vi har 60 personer ansatt her, og det koster oss 10.000 kroner i timen å drive Visjon Norge, foruten at vi har misjonsprosjekter, sier Hanvold."

Dette betyr at de må skaffe 240 000 kr i døgnet bare for driften alene; dvs FØR andre gode formål får 1 krone. NRK hevder at mesteparten av pengene går til Visjon Norge og dets eiere, selv om noe går til gode formål. Også andre høyst gode formål kunne nok ha god nytte av 10 000 kr i timen?

Om så driftsutgiftene i dag skulle ha blitt redusert til det halve blir det like vel hele 5 000 kr i timen. Det finnes faktisk allerede organisasjoner som formidler sårt tiltrengt hjelp ved hjelp av så store pengegaver, som f.eks. Kirkens Nødhjelp, Redd Barna, Leger Uten Grenser, Caritas, Martitastiftelsen m.m.

Apropos penger og troen: De av oss som har en levende kilde i den jødiske tradisjonen vet godt at flere av Jesu lignelser allerede fantes i den rabbinske tradisjonen; og Han fortalte dem der det var relevant. Andre lignelser utdypet og utviklet Han.

At lignelsene ikke er originale Jesusfortellinger gjør dem ikke mindre sanne og gode av den grunn, snarere tvert imot legitimerte Han og la tyngde i den forekommende læren; Han kom for å oppfylle; dvs anskueliggjøre og realisere skriftens innhold. De som lyttet til Ham kjente seg m.a.o. hjemme i fortellingene: Jesus satte dem i rett og relevant kontekst.

De fleste kjenner vel til lignelsen i Markus 12: 41.41: «Jesus satte seg rett overfor tempelkisten, og han så på hvordan folk la penger i den. Mange rike ga mye. Men det kom også en fattig enke og la i to småmynter, verdt noen få øre.

Da kalte han disiplene til seg og sa: «Sannelig, jeg sier dere: Denne fattige enken har gitt mer enn noen av de andre som la penger i tempelkisten. For de ga alle av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom alt hun eide, alt hun hadde å leve av.»

Vi kjenner vel alle til hvordan denne fortellingen ofte har blitt benyttet som virkemiddel til å få alle troende til å gi enda litt til i kollekten og ikke holde igjen; inkludert den fattige og i verste fall sultne. Kirkelige miljøer bør vite at noen i sistnevnte kategorier ikke alltid våger å innrømme sin triste status for omgivelsene; men også de med svake ressurser får sin samvittighet rammet om forkynnelsen er for aggressiv.

Og ikke minst, i de mest uvakre og tunge dager, så undrer til tider den svake, syke og fattige om vedkommendes triste skjebne egentlig er knyttet til Guds vilje og mening. Kopler forkynnere så Guds vilje ang. sammenhengen mellom pengegaver og tro, helse, livskvalitet, etc, så er maktmisbruket i komplett: Man tramper på sin neste og den lidende i Guds navn.

I den rabbinske tradisjonen finnes det altså en nesten helt lik fortelling som den Jesu siteres på i Markus. Men utleggelse av den er helt forskjellig fra den tradisjonelt kristne:

Fortellingen slik den ble utlagt her var og er en bitende kritikk av manipulering som foregíkk i Guds navn; dvs av prestelig maktmisbruk og pengebegjær fra enkelte begjærlige og statusopptatte saduseere og fariseere.

Denne enken i fortellingen hadde ingen igjen til å la seg forsørge av, og hun var helt alene i livet. At hun faktisk opplevde det nødvendig å gi det lille hun eide gjorde Gud harm i følge den rabbinske forståelsen.

Og ser man tilbake på Jesus, så kan man trygt hevde at Han for det første visste at denne kvinnen som ga alt hun hadde ganske så raskt etterpå selv måtte tigge om hjelp til mat etc: Hvilket gjorde at hun raskt ble satt i en desto mer vanskelig situasjon.

Jesus visste for øvrig også at tempelet ville bli fullstendig ødelagt og plyndret for alle midler og verdier før det var gått 40 år. Investeringen fra de fattigste i tempelet ville altså gå i full fallitt. Jesu innsikt i mennesket og virkeligheten qua Guds sønn og rabbi gjør at man trygt kan hevde at Kristus her gjenfortalte den rabbinske fortellingen slik den ble utlagt i from jødedom.

Og vi ser faktisk i Markusevangeliet at rammen rundt denne fortellingen om den fattige enken innledes med en sviende kritikk av de skriftlærde; autoriteter som vil ha hedersplassene og motta hyllester og ta ressurser fra de fattigste: «De eter enker ut av huset» (!).

Og etter fortellingen om enken, så beskriver Jesus tempelets ødeleggelse. Jeg viser til dette med Jesu jødiske tradisjon for om mulig å så noen frø til ettertanke.

Det må sies at det er forstemmende hvordan en rekke prester, biskoper og teologer, som ellers gjerne deltar i teologiske diskurser om det meste, tier hva gjelder denne kristent sett suspekte praksisen i Visjon Norge hva angår koplingen mellom pengegaver, tro og skjebne.

I deg grad de ytrer seg, så blir det som generelle nødvendige kommentarer når journalister og andre aktivt stiller spørsmål. Så blir det igjen stille til neste gang de blir bedt om en kommentar.

Når man qua kristen og leder vegrer seg for å reise seg opp, ta ordet og pågående høyt og tydelig påpeke at her pågår det umoral i Guds navn, så har man sviktet. Det er skammelig å registrere denne øredøvende tausheten; den legitimerer dessverre implisitt en negativ praksis