Vi må tåle å høre Steve Bannon

Det er merkelig at folk som selv lever av ytringsfriheten, vil innskrenke den for andre.

I morgen entrer Donald Trumps tidligere sjefsstrateg Steve Bannon scenen under Nordiske Mediedager i Bergen for å direkteintervjues av Aftenpostens Christina Pletten. Bannon er den mest omstridte gjesten på noe arrangement for norske pressefolk siden Arfan Bhatti deltok på SKUP-konferansen i Tønsberg i 2010.

Men debatten rundt Bannons deltagelse har blitt langt heftigere enn det den voldsdømte islamistens opptreden noen gang ble. Flere personer som var invitert som debattdeltakerne har takket nei med henvisning til at Bannon er invitert.

De advarer mot å delta på samme arrangement som en mann de beskylder både for rasisme og høyreekstremisme. Det gjelder for eksempel Rune Berglund og Ervin Kohn i Anti-rasistisk Senter.

Selv om vi er uenig også i disse tos holdning til det som nå stadig oftere betegnes som no platforming - eller scenenekt på norsk - går det på en måte an å forstå argumentasjonen deres ut fra det ståstedet de har. Da er det mye vanskeligere å skjønne seg på standpunktet som kommer fra en annen gruppe: De som selv tjener i hvert fall deler av sitt levebrød ved å ytre seg i norske aviser.

To av de skarpeste kritikerne av Nordiske Mediedagers Bannon-invitasjon er Bjørn Stærk og Mohamed Abdi, begge med bakgrunn som spaltister i flere medier blant annet Aftenposten, Morgenbladet og Minerva. Slik vi ser, er akkurat dette det aller rareste med denne saken. At folk som selv lever av ytringsfriheten vil innskrenke den for andre.

Det er fristende å spørre om de har mistet tiltroen til den presseprofesjonen de selv i hvert fall delvis tilhører? Har de ikke tro på norske journalisters evne til å stille kritiske spørsmål? Har de så små tanker om sine mediekolleger at de frykter at hele forsamlingen i Grieg-hallen blir snurret rundt lillefingeren og rundlures av Donald Trumps forhenværende spinndoktor?

Og kanskje enda viktigere: Har de ikke forstått journalistikkens idealer om å få belyst en sak fra flere sider? For vi har jo en overflod av Trump-kritisk journalistikk i Norge. Mye av det med god grunn, vil vi tillegge.

Uansett, vi vet i hvert fall veldig godt hvordan Trumps motstandere tenker og resonnerer. Det får vi så å si daglig servert i våre medier både gjennom reportasjer og kommentarer.

Men hva med den andre siden? Hvordan i all verden kunne Trump vinne valget i 2016, til tross for at nesten samtlige norske forståsegpåere hadde slått fast at han ikke hadde sjanse? Hva er det med den nasjonalkonservative og populistiske bølgen som appellerer så voldsomt til USAs velgere?

Hvordan klarte Bannon og hans likesinnede å få amerikanske arbeidsfolk til å støtte en milliardær og reality-kjendis som knapt noen gang har brettet opp ermene på hvitskjorta si?

Nå har altså norske pressefolk mulighet til å få unik innblikk i dette. Og det til og med fra en person som i høyeste grad må kunne kalles en primærkilde.

Hvilken setting skulle vært bedre for et møte med Steve Bannon enn nettopp en samling av oppegående pressefolk anført av en kritisk utspørrer? Da får man jo stilt også de ubehagelige spørsmålene. Og man kan sørge for at intervjuobjektet ikke kommer av kroken med selvfølgeligheter og bortforklaringer.

Vi gleder oss i hvert fall.