Til forsvar for Jehovas Vitners statsstøtte

Det kler ikke en KrF-er som Kjell Ingolf Ropstad at han kan bli den første statsråden som benytter statsstøttevåpenet mot et trossamfunn.

Jehovas Vitner er kanskje den aller mest foraktede religiøse bevegelsen i Norge. De har knapt noen venner eller forsvarere i norsk offentlighet. Å frata dem økonomisk støtte kan derfor gjøres uten noen som helst politiske konsekvenser.

I tillegg risikerer man heller ikke å tape en eneste stemme, siden vitnene ikke stemmer ved valg. Men nettopp fordi det er så risikofritt, bør man være ekstra forsiktig når man bruker storsamfunnets maktmidler mot dem.

Det føler vi ikke at barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad er når han nå har bedt fylkesmannsembetene vurdere om Jehovas Vitner bør fratas statsstøtten. Ropstads begrunnelse ligger akkurat i den nevnte praksisen rundt demokratiske valg, nærmere bestemt trossamfunnets regler om å utestenge medlemmer som bruker stemmeretten sin.

La det ikke være noen tvil om at vi helt og holdent deler kritikken av Jehovas Vitners lære og praksis. Dette er en bevegelse som i kraft av sine egne læresetninger effektivt har stilt seg utenfor den verdensvide kirke og ikke kan regnes som noe kristent trossamfunn.

I tillegg er flere av retningslinjene i bevegelsen, særlig når det gjelder behandlingen av intern opposisjon og avhoppere, rett og slett forkastelige. Ekskommuniseringen av politisk aktive vitner, er et godt eksempel på den ekstreme meningskontrollen som råder, men det finnes mange flere.

Man kan altså like det eller mislike det (vi misliker det sterkt), men denne opposisjonen mot statsmakt, nasjonalisme og demokratiske prosesser er faktisk en viktig del av Jehovas Vitners religiøse ideologi. Denne læren er også grunnlaget for bevegelsens absolutte avvisning av militærtjeneste og motstanden mot symboler som flagg og avsynging av nasjonalsanger.

Og altså for det strenge forbudet mot å avgi stemme ved valg. «Hvis man med viten og vilje velger å stemme ved et politisk valg, og står for det, så har man selv tatt et valg om at man ikke lenger ønsker å være ett av Jehovas vitner», sa bevegelsens talsperson Dag-Erik Kristoffersen til Vårt Land i sommer.

Å utestenge folk som stemmer ved valg oppfattes av de fleste, også oss, som horribelt. Men en statsråd fra KrF bør ha bedre forutsetning enn de fleste for å forstå at religiøse oppfatninger til tider kan bryte med det som er allment aksepterte standpunkter i samfunnet. Og nettopp KrF har tidligere vært en forsvarer av at trosfrihetsprinsippet skal verne trossamfunn mot at statsstøtten tas fra dem på et slikt grunnlag.

Nå ser det ut som Kjell Ingolf Ropstad er i ferd med å bryte med denne ytterst viktige grunnregelen. Med sin fremgangsmåte står han også i fare for å gi fremtidige statsråder med andre politiske farger, gode argumenter for å bruke statsstøtten som et våpen for å endre religiøs oppfatning og praksis i trossamfunn som står KrF betydelig nærmere enn det Jehovas Vitner gjør.

Ropstad vet også godt at statsstøtten til trossamfunn i virkeligheten er en kompensasjon for den grunnlovsfestede økonomiske støtten som staten gir Den norske kirke. Det er ikke milde gaver fra det offentlige og bør heller ikke behandles som det. I denne saken har Kjell Ingolf Ropstad skuffet oss.