BILL JOHNSON: - I sommer så vi tilløp til et oppgjør i Oase-bevegelsen vedrørende profetisk virksomhet. Det er på høy tid, men ikke nok. Det er også nødvendig å ta oppgjør med teologi som gir premisser for den ekstreme karismatikken i Norge. Da bør blikket rettes mot Bill Johnson og hans virksomhet i Redding, skriver Arne Helge Teigen. Foto: Johannes Ek Reindal.

Tid for oppgjør med Bill Johnson

Han reduserer Jesus ved å se bort fra hans guddommelighet. Samtidig opphøyer han det åndsfylte menneske til Jesu nivå. Dette kommer klarest frem i Johnsons lære om hvordan Jesus ble «en kristus», altså, en salvet.

Pas­tor Bill John­son, Bet­hel Church Red­ding, er en be­ty­de­lig pre­miss­le­ve­ran­dør for yt­ter­lig­gå­en­de ka­ris­ma­tikk.

Han har be­søkt Norge flere gan­ger. Sær­lig har Oase, IMI Kir­ken Stav­an­ger, Krist­kir­ken i Ber­gen og Fi­ladel­fia­kir­ken i Oslo åpnet dø­re­ne for ham.

I Norge har det vært lite fokus på den teo­lo­gi­en John­son er re­pre­sen­ta­tiv for. For­hol­det er an­ner­le­des i USA. Der er sær­lig Bill John­sons lære om Jesus Kris­tus (kris­to­lo­gi) kon­tro­ver­si­ell. Bi­bel­skole­læ­rer Jan Helge Aar­seth har skre­vet les­ver­dig om dette på NLM Sør­vests hjemme­side. John­sons kris­to­lo­gi er tema også i denne ar­tik­ke­len.

Skal man for­stå John­sons syns­punk­ter bør man være klar over den be­tyd­ning hans kris­to­lo­gi har for hans hel­hets­tenk­ning.

John­son mener at det for tiden opp­rei­ses en så­kalt «Elias-ge­ne­ra­sjon» av spe­si­elt ånds­ut­rus­te­de krist­ne. Disse skal gjøre stør­re un­de­re enn Jesus, og være red­skap for den siste store vek­kel­se før hans gjen­komst.

Iføl­ge John­son skal mer enn en mil­li­ard føres inn i Guds rike ved disse su­per­krist­nes virk­som­het. John­sons be­ve­gel­se skal bære Elias-salvel­sen ut. De skal for­be­re­de Jesu gjen­komst lik­som dø­pe­ren Jo­han­n­es banet veien for Jesus.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

John­sons kris­to­lo­gi byg­ger opp om denne vi­sjo­nen. Iføl­ge John­son gjor­de Jesus aldri mi­rak­ler i kraft av sin gud­dom­me­lig­het, men i kraft av en Ån­dens ut­rust­ning som også er til­gjen­ge­lig for men­nes­ker. Jesus la sin gud­dom­me­lig­het til side da han levde på jor­den, for å være mo­dell for krist­ne. Der­som han hadde ut­ført mi­rak­ler fordi han var Gud, ville det han gjor­de vært uopp­nåe­lig for oss, skri­ver John­son i «When hea­ven in­va­des earth» (29).

Det hev­des at John­son med dette for­nek­ter at den his­to­ris­ke Jesus var i be­sit­tel­se av gud­dom­me­lig natur. I et for­søk på å redde ham fra he­re­si, hev­der andre at han re­pre­sen­te­rer så­kalt «funk­sjo­nell ke­nose­lære». I til­fel­le mener han at Jesus var gud­dom­me­lig da han levde på jor­den, men at gud­dom­me­lig­he­ten ble satt ut av funk­sjon. Min inn­ven­ding er at «funk­sjo­nell ke­nose­lære» ikke red­der John­son ut av hans pro­ble­ma­tis­ke kris­to­lo­gi. Hva er for­skjel­len på å si at Jesus nul­let ut sin gud­dom­me­lig­het ved in­kar­na­sjo­nen, og å si at hans gud­dom­me­lig­het var satt ut av funk­sjon?

John­sons kris­to­lo­gi blir ubi­belsk av flere grun­ner. Blant annet fører den til at det ikke lar seg gjøre å fast­hol­de at Gud er sub­jekt for Jesus gjer­nin­ger. Gud er ufor­an­der­lig og ude­le­lig. Guds «egen­ska­per» kan der­for ikke «fri­kob­les» fra Guds Sønns per­son, slik John­son gjør når han lærer at Jesu gud­dom­me­lig­het ikke var in­volvert i hans un­der­gjer­nin­ger. Bi­be­len lærer for øvrig at Jesus gjor­de un­de­re i kraft av sin gud­dom­me­li­ge per­son. Et ek­sem­pel på dette fin­ner vi i for­tel­lin­gen om de­mon-ut­dri­vel­sen i Lukas 8:28ff. Etter å ha dre­vet ån­de­ne ut, sier Jesus til den be­frid­de at han skal gå og for­tel­le hva Gud har gjort for ham. Det førte til at han for­tal­te hva Jesus hadde gjort (v.39). Jesus gjor­de altså Guds gjer­ning.

Fra old­kir­kens tid be­kjen­ner kir­ken at Jesu gud­dom­me­li­ge og men­nes­ke­li­ge natur ikke kan skil­les fra hver­and­re. De er for­enet i Guds Sønns evige per­son. Begge na­tu­rer er der­for all­tid del­ak­ti­ge i Jesu gjer­nin­ger. Fordi Jesus alene var og er gud­men­nes­ket, er det uen­de­lig for­skjell mel­lom hans og våre gjer­nin­ger. John­son bry­ter ned for­stå­el­sen av denne for­skjel­len. Han re­du­se­rer Jesus ved å se bort fra hans gud­dom­me­lig­het. Sam­ti­dig opp­høy­er han det ånds­fyl­te men­nes­ke til Jesu nivå. Dette kom­mer kla­rest frem i John­sons lære om hvor­dan Jesus ble «en kris­tus», altså, en sal­vet

Iføl­ge John­sonble Jesus i stand til å gjøre under først etter å ha er­fart Ån­dens salvel­se etter sin dåp. Salvel­sen kva­li­fi­ser­te Jesus til å bli «en Kris­tus», skri­ver John­son. Ordet Kris­tus (sal­vet) bru­kes med andre ord ikke eks­klu­sivt om Jesus. Men­nes­ker kan også få del i kris­tus-salvel­sen. Det er da de set­tes i stand til å gjøre stør­re under enn Jesus. De som be­stri­der dette re­pre­sen­te­rer det anti­kris­te­li­ge hev­der John­son. (John­son, Face to face with God, 109). Jeg våger li­ke­vel å vise til Lukas 2: 11, som viser at Jesus ble kalt Mes­sias (Kris­tus) Her­ren, al­le­re­de ved sin fød­sel. Kris­tus-ver­dig­he­ten gjel­der el­lers bare ham. Jesus alene er sal­vet til å være vår sted­for­tre­der, yp­perste­prest, pro­fet og konge.

I som­mer så vi til­løp til et opp­gjør i Oase-be­ve­gel­sen ved­rø­ren­de pro­fe­tisk virk­som­het. Det er på høy tid, men ikke nok. Det er også nød­ven­dig å ta opp­gjør med teo­lo­gi som gir pre­mis­ser for den eks­tre­me ka­ris­ma­tik­ken i Norge. Da bør blik­ket ret­tes mot Bill John­sons og hans virk­som­het i Red­ding.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Arne Helge Teigen

førsteamanuensis Fjellhaug Internasjonale Høgskole

Les også
Slik vil bispekandidatene tale profetisk
Les også
Meir profeti, takk, ikkje mindreJens Thoresen
Les også
Menigheter lover bort profetierProfetistriden i Oase