Ramsalt kritikk 2

Dette handler ikke om fordømmelse eller om å strø salt i sår. Det handler om å kunne ha et syn på ekteskapet som er historisk holdbart og – som mange mener er viktig- også bibelsk fundert.

Dette innlegget er et svar på Thor Magne Seland og Kai Kroghs innlegg:


Åpen folkekirkes kandidater Thor Magne Seland og Kai Krogh viser et voldsomt sinne i mot mitt innlegg i Dagen 2. juli, hvor jeg kritiserer biskop Veiteberg for en uredelig bibelbruk ettersom hun tar bibelsitater ut av sin sammenheng og bruker disse på områder det er åpenbart at de ikke var ment for den gang de ble skrevet og sagt.

Dette – og andre – hovedpoeng i innlegget mitt bryr ikke Seland og Krogh seg om, i stedet plukker de på løsrevne ord og uttrykk i det jeg skriver.

Jeg skal være enig i at uttalelsen om likekjønnet ekteskap som «det største samfunnseksperiment i historien» var upresis. Jeg burde heller ha skrevet: « sannsynligvis ett av de største samfunnseksperiment i historien». Og det siste holder jeg fast på.

For ekteskap mellom to av samme kjønn, som er drevet fram av homobevegelsen på få år i vår vestlige verden, er et samfunnseksperiment som vi enda ikke vet konsekvensen av.

Et eksperiment som går på tvers av all ekteskaps- og familietenkning i alle de kulturer vi kjenner til, gjennom hele den kjente historie og som fastholdes av de aller fleste kristne (og ikke-kristne!) trossamfunn i ­verden dag, bl.a av verdens over en milliard katolikker.

En ekteskaps- og familietenkning som har sitt fundament i biologien- for det er et udiskutabelt faktum at det må én kvinne og én mann til for å skape et barn – og når denne ene kvinnen og denne ene mannen, særlig av hensyn til barnet og kvinnen inngår et forpliktende forhold regulert gjennom offentlige avtaler, har menneskeheten helt fram til vår tid alltid kalt dette et ekteskap. Dette biologiske faktum tåkelegges ofte av homobevegelsen, det passer ikke inn.

Siden all historisk og biologisk erfaring støtter opp om det heteroseksuelle ekteskapet, så mener jeg – og mange andre – at det heteroseksuelle ekteskapet bunner i en helhetstenkning og en helhetserfaring omkring mennesket – hva et mennesket er, og i hvilken sammenheng det er best for barn å vokse opp og utvikle sin identitet. Et likekjønnet ekteskap kan derfor ikke kalles annet enn et eksperiment med uanede konsekvenser.

Er det så vanskelig for Seland og Krogh å vite at noen faktisk mener dette? At noen står på et tradisjonelt syn i denne saken? Det handler ikke om å salte noens sår. Jeg er ikke ute etter å ta lykken fra noen. Jeg sier tvert imot at mennesker for min del må få ordne sine liv som de vil med å ha de kjærester de vil.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Jeg er bare ikke så sikker på om likekjønnet ­ekteskap er det beste for samfunnet og for den svake part, barna, i lengden. Det er dette jeg kaller å tenke «helhet». Jeg har heller ikke, som disse to mener, påstått noe annet enn at kirka nå har to ekteskapsliturgier.

Men samkjønnet vigsel foretas relativt sjelden innenfor kirka, i motsetning til hva det kan se ut som om Seland og Krogh antyder – og det er ikke fordi det mangler prester til å vie slike par.

Men det er et sørgelig faktum at disse to ekteskapssyn og disse to liturgier er innbyrdes motstridende. Derfor må vi fortsatt ha en debatt om dette. Og fordi ekteskapet er en grunnleggende samfunnsinstitusjon, er det slett ikke likegyldig hva vi tenker om ekteskapet i vår kirke.

Dette handler ikke om fordømmelse eller om å strø salt i sår. Det handler om å kunne ha et syn på ekteskapet som er historisk holdbart og – som mange mener er viktig- også bibelsk fundert.

Det blir aldri likegyldig, når en biskop henter ut bibel-sitater uten bibelteologisk forankring og bruker dem helt som det passer henne.

Det er faktisk ganske alvorlig. Derfor måtte jeg skrive det jeg skrev, og den overveldende positive respons jeg har fått på dette innlegget viser at det er svært mange, også i liberale Norge, som mener det samme.

Les også
Ramsalt kritikk