«Mens Den russisk-ortodokse kirke har fått økt innflytelse under Putin (bildet), opplever andre grupper store problemer», skriver Dagen. Foto: Alexei Druzhinin / Sipa USA / TASS / NTB

Putin knebler sine motstandere

Ekstra nedslående er det at Den ortodokse kirke selv bidrar til undertrykkelse.

Vondt har gått til mye verre i Russland, melder Den norske Helsingforskomité. Organisasjonen som har kjempet for å fremme demokrati og menneskerettigheter i 40 år, advarer mot tydelige diktatoriske trekk under Vladimir Putins regime.

De er ikke alene om å være bekymret. Organisasjonen Freedom House plasserer Russland i kategorien «ikke fritt» i sin 2021-rapport.

Dette baserer de blant annet på at grensen for hvor lenge presidenten kan sitte, ble endret i fjor, slik at Putin kan beholde makten til 2036.

Samtidig strammet man inn loven som pålegger organisasjoner som støttes økonomisk fra utlandet, å registrere seg som «utenlandske agenter».

Russlands opprustning ved grensen til Ukraina og situasjonen til den fengslede opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj var også tema da representanter for G7-landene møttes i London denne uken.

I september skal det være valg på det russiske parlamentet, Dumaen. Når president Putin nå går til frontalangrep på sine kritikere og politiske fiender, er det nærliggende å tolke det som et forsøk på å fjerne hindringer for hans eget parti, Forent Russland.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

På diktaturets vis er den fremste utfordreren, Aleksej Navalnyj, plassert bak lås og slå i en straffekoloni.

Putins strategi er å forsøke å kneble motstanderne. Navalnyis nettverk måtte nylig stenge de nær 50 kontorene sine, da de ble satt på en liste over grupper og personer med forbindelse til terrorvirksomhet.

På samme liste står navn som al-Qaida, Taliban og IS. En rekke støttespillere trues dessuten med rettsforfølgelse for å ha deltatt i demonstrasjoner mot regimet.

Sist helg feiret Den russisk-ortodokse kirke påske. President Putin ble avbildet med stearinlys i hånden i Frelseren Kristus-katedralen. Katedralen ble revet under Stalin, men vedtatt gjenreist etter perestrojka-reformene og innviet i 2000.

For ortodokse kristne som ble forfulgt under kommunisttiden, var katedralen et symbol på en ny trosfrihet i landet. Dessverre er ikke friheten likt fordelt i Russland.

Mens Den russisk-ortodokse kirke har fått økt innflytelse under Putin, opplever andre grupper store problemer. Ekstra nedslående er det at Den ortodokse kirke selv bidrar til undertrykkelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Da Den amerikanske trosfrihetskommisjonen nylig la frem sin årlige anbefaling for amerikansk UD, var rådet at Russland nå bør få status som et land der det er særlig grunn til uro for trosfriheten.

Én av kommisjonens begrunnelser er at Russland fortsetter å angripe «ikke-tradisjonelle» religiøse minoriteter med bøter, arrestasjoner og søksmål.

Kommisjonen er også kritisk til at Russland forbyr ekstremisme uten å definere begrepet nærmere, og at de slik kan rette anklager om ekstremisme nærmest mot hvem som helst.

I tillegg setter landets religionslov strenge krav til registrering av trossamfunn og gir staten vide fullmakter til å stoppe og overvåke religiøse grupper.

Russland har gjennomgått enorme omveltninger, fra kommunistisk diktatur til markedsøkonomi og demokratisering. Nå kan det se ut som demokratiseringsprosessen ikke bare har stoppet opp, men at landet tar skritt i autoritær retning.

Det er en sørgelig utvikling for det russiske folket og representerer en trussel for stabiliteten i verden.