Nullvisjon for selvmord

Det er en trist kjensgjerning at 674 personer tok sitt eget liv i Norge i 2018. Dette er det høyeste selvmordstallet her i landet siden 2001.

I gårsdagens avis kunne vi lese om regjeringens nullvisjon for selvmord. Prest Vidar Mæland Bakke i Bymenigheten i Sandnes har selv vært åpen om sitt selvmordsforsøk da han var 15 år. I et leserinnlegg i VG skriver han at mange selvmord kan forebygges. I intervju med Dagen understreker han også kirkens ansvar for å være med i arbeidet med å få ned selvmordstallene. Det er et ansvar både Den norske kirke og andre trossamfunn bør ta på alvor.

Helseminister Bent Høie (H) fortjener ros for å sette selvmord på dagsordenen, og for å lansere et ambisiøst mål. «Vi må arbeide ut fra at vi ikke har noen å miste, sa statsråden da regjeringens handlingsplan ble presentert tidligere denne måneden. Han oppfordret også til å ikke minste målet av syne selv om veien dit kan være lang.

Det er en trist kjensgjerning at 674 personer tok sitt eget liv i Norge i 2018. Dette er det høyeste selvmordstallet her i landet siden 2001. De siste ti årene har rundt 600 nordmenn endt sitt eget liv hvert år. Tallet har altså ikke gått ned. Derfor er det kjærkomment at regjeringen vil arbeide målrettet og langsiktig for å hindre at mennesker ser sin egen død som en utvei.

I gårsdagens avis sier generalsekretær Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse at vi i dag vet mye om de gruppene som har størst risiko for selvmord. Omkring halvparten har vært tilknyttet psykisk helsevern eller rus. Gundersen mener vi bør se en reduksjon i antall selvmord på 80 prosent de neste årene. Særlig peker generalsekretæren på det hun kaller den sårbare fasen etter utskriving.

Det er en stor fordel at vi allerede sitter på en god del kunnskap når regjeringen lanserer sin nullvisjon. Denne kunnskapen kan brukes til å målrette tiltak og disponere ressurser der de vil gi mest effekt.

Så kan vi diskutere om konseptet nullvisjon er hensiktsmessig. Det er ikke gitt at man gjennom politiske vedtak og handlingsplaner får selvmordstallene helt ned i null. Men det er likevel grunn til å sikte mot dette målet, med utgangspunkt i helseministerens uttalelse om at vi ikke har noen å miste. Og vi ser at nullvisjoner har effekt.

Et eksempel er at i 1970 omkom 101 barn i trafikken, i 2019 omkom ingen barn under 16 år i trafikken, ifølge Statens vegvesen. Dette er en mager trøst for de mange som mister noen i de ulykkene som likevel finner sted, men for samfunnet er det et tegn på at det virker å arbeide systematisk for å nå et mål.

I forrige uke kunne NRK fortelle om en forskningsrapport fra Universitetet i Bergen, i samarbeid med Verdens helseorganisasjon. Der kom det frem at stadig færre norske skoleelever blir mobbet. Også dette har vært et satsingsområde i mange år. Derfor er det gledelig å se at langsiktig arbeid gir resultater.

Til høsten skal altså regjeringen presentere sin handlingsplan for forebygging av selvmord. Den skal inneholde tiltak på en rekke samfunnsområder. Det er all grunn til å ønske planen velkommen, og til å håpe at gode intensjoner blir fulgt opp i systematisk arbeid. For alle mennesker er uendelig verdifulle. Det bør kirken forkynne frimodig. Menneskeverdet kan ikke være et forhandlingsspørsmål.