Nei, menn kan ikke føde barn

Skal en gruppe mennesker som lider av kjønnsdysfori virkelig få fornekte vitenskapen på vegne av oss alle?

Den siste tiden har det pågått en interessant, men ganske så surrealistisk debatt både i Nettavisen og Bergens Tidende mellom stortingsrepresentant Jenny Klinge fra Senterpartiet og transpersonen Karoline Skarstein.

Ordskiftet har dreid seg om et spørsmål som egentlig burde være ganske uomstridt, men som faktisk ikke er det lenger: Kan menn føde barn eller kan de ikke det?

Det startet med en kronikk av Karoline Skarstein i Bergens Tidende med tittelen «Ikke alle som føder barn, er mødre». Skarstein mente det var behov for en justering av det norske språket fordi personer som har skiftet juridisk kjønn fra kvinne til mann nå kan føde barn.

Disse burde angivelig ikke lenger kalles mødre, siden de juridisk sett ikke er kvinner, men menn. Skarstein mente derfor at begrepet «fødeforelder er et veldig godt uttrykk» og at dette ordet bør inn i det norske lovverket.

Ikke alle var enig i at det er en god ide. Senterpartiets Jenny Klinge protesterte kraftfullt mot Skarsteins krav. Og det var starten på en serie innlegg med høy temperatur fra begge to.

Det er grunn til å gi Jenny Klinge honnør for hennes engasjement i saken. Regnbueideologiens økende makt har etter hvert gjort det ganske ubehagelig å hevde selv de mest grunnleggende biologiske realiteter. Desto viktigere er det at det finnes folk som velger ikke å tie, men heller tale transbevegelsen midt imot når det er nødvendig.

I en offentlig samtale som blir stadig mer politisk korrekt er det rett og slett forfriskende å lese Klinges jordnære tilnærming. For eksempel påpeker hun at når det er en såkalt transmann som føder barn «då er det ikkje ein mannskropp som føder ungen, men kvinnekroppen til nokon som ikkje ønskjer å vera den kvinna vedkomande vart fødd som».

Vi er også enig med Klinges prinsipp om at transpersoner fortjener å bli tatt på alvor, men at alle meningene deres ikke nødvendigvis har krav på å bli behandlet på samme måte. Det må gå an å si at det er riv ruskende galt å prøve å omskrive helt grunnleggende anatomiske fakta bare fordi en gruppe mennesker ikke finner seg til rette i den kroppen de er født i.

Både det norske helsevesenet og norske lovgivere har allerede strukket seg langt for transpersonene. De får kjønnsoperasjoner på norske sykehus på skattebetalernes regning.

Stortinget har bestemt at kan skifte juridisk kjønn uansett om de er operert eller ikke. Og så sent som i fjor ble kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk inkludert i den såkalte hatparagrafen i straffeloven.

Men heldigvis har våre myndigheter foreløpig ikke gitt transbevegelsen definisjonsmakt over biologien. Kvinner er fortsatt kvinner og menn er fortsatt menn. Og bare de førstnevnte kan føde barn. Så hvis du føder unger, er du ingen mann. Da er du en kvinne. Du kan kanskje føle deg som en mann. Du kan kanskje til og med ha byttet juridisk kjønn. Men du er ikke en mann og kommer heller aldri til å bli det.

Denne benektelsen og forfalskningen av grunnleggende biologiske fakta er noe av det mest ubehagelige ved den identitetspolitikken som nå kjemper for å få fotfeste også på denne siden av Atlanterhavet. Vi bes altså om at en gruppe mennesker som lider av kjønnsdysfori skal få fornekte vitenskapen på vegne av oss alle. Denne galskapen må ta slutt.