SØKELYS: Siden kirke- og menighetsliv i pragmatisk likegyldighet har lukket både ører og munn, må det være lov å håpe at journalistikken vil slå søkelyset på. Her er det betydelige og oversette utfordringer, skriver Levi Fragell.
Dagen arkiv
Millionene strømmer inn til pengepredikantene
Siden kirke- og menighetsliv i pragmatisk likegyldighet har lukket både ører og munn, må det være lov å håpe at journalistikken vil slå søkelyset på.
Det går fra ille til verre i deler av det ny-evangeliske miljø som gjennom flere år har påvirket norsk kirkeliv. Om noen dager ankommer den amerikanske mirakelpredikanten Rich Vera igjen til TV Visjon Norge, hvor han for noen uker siden i tillegg til å drive ut demoner også på Guds vegne ba om betydelige pengebeløp fra publikum og seere.
Penger er nå blitt like sentralt i dette miljøet som synd og frelse tidligere var i vekkelseskristendommen, og temaet har fått sin egen teologiske plattform, kalt «så og høste». Gud har angivelig også utrustet mange av sine redskaper til å se hvilke beløp som må ofres for å oppnå hans belønning – som helbredelse, ny jobb eller hjelp i private konflikter.
Like før påske proklamerte en annen predikant på den samme kanalen, afrikaneren William Undi, at Gud hadde åpenbart for ham at sju personer i forsamlingen var utpekt av Herren til hver å gi 110.000 kroner til møtearrangøren. Med mikrofon og kamera henvendte han seg deretter til en mann i salen og fortalte at Gud hadde vist ham at han var 65 år og at han måtte yte det Herren befalte.
