Med lua i hånda hos islamistene
Et av verdens mest ufrie land vil belære oss om ytringsfrihet og blasfemi.
Den norske regjeringen tasser for tiden rundt på filttøfler i den internasjonale samfunnsdebatten, livredd for å tråkke selv de mest undertrykkende regimer på deres nasjonale liktær. Det er tydeligvis et eneste mål som trumfer alle andre akkurat nå.
Neste år stiller Norge som kandidat til en plass i FNs Sikkerhetsråd. Og i den forbindelse virker det som statsminister Erna Solberg har gjort de berømte ordene til sin forgjenger og medbergenser Christian Michelsen i 1905 til sine egne: «Nu gjelder det å holde kjeft».
At Koranen ble brent på et torg i Kristiansand under en SIAN-demonstrasjon passer dårlig inn i regjeringens sikkerhetsrådsvalgkamp, for å si det mildt. Det norske utenriksdepartementets respons da Pakistan i helgen kalte inn vår ambassadør i Islamabad på teppet, var da også av det nærmest selvutslettende slaget. Norges sendebud var instruert til å si at «norske myndigheter tar skarp avstand fra koranbrenningen».
Denne fordømmelsen av en religionskritisk ytring som er lovlig i Norge, skjer altså overfor et land som selv har dødstraff for blasfemi. Faktisk er den pakistanske blasfemiloven en av de strengeste i den muslimske verden. De siste 30 årene har over 1500 personer blitt tiltalt for blasfemi i dette landet. Lovgivningen rammer spesielt landets utsatte kristne minoritet. Og det er ofte personlige feider som ligger bak anklager om at kristne har skjendet Profeten eller Koranen, slik var tilfellet var i den mye omtalte saken mot fembarnsmoren Asia Bibi.
Men i dette tilfellet er det altså Norge som anklages for blasfemi av pakistanske myndigheter. For oss er det helt uforståelig hvorfor en norsk ambassadør skal stå med lua i hånda når et sånt regime vil belære oss om ytringsfrihet.
For når vår regjerings representant handler på denne måten, gir vi dem langt på vei rett. Det oppfattes som om vi unnskylder den ytringsfriheten vi nyter godt av i Norge. Vi hadde i det lengste håpet at Høyre, Venstre, Frp og KrF (spesielt de tre sistnevnte, faktisk) ville latt Jonas Gahr Støre være alene om den typen kryping for islamistiske diktaturer. Han har jo en viss erfaring med den slags fra karikaturstriden.
Og i denne saken er det faktisk grunn til å spørre om regjeringen ikke har lært noe som helst av spetakkelet rundt Muhammed-karikaturene? Filter Nyheter avslørte nylig at Politidirektoratet forut for koranbrenningen hadde sendt ut ordre om å gripe inn mot brenning av religiøse symboler. Bakgrunnen var blant annet at PST fryktet at koranbrenning kunne lede til alvorlige konsekvenser for Norge.
En slik situasjonsbestemt gradering av ytringsfriheten er helt uakseptabel. Skal vi virkelig fortsette å la utenlandske muslimske regimer, terrorister og ekstremister påvirke hvordan vi utøver ytringsfriheten her i Norge?
Vi må passe oss nøye for å innskrenke våre friheter av denne typen frykt for hevnangrep. Da tillater vi igjen at ytringsfrihet og religionskritikk blir islamistenes gisler.
SIAN er det ikke viktig å støtte. Men våre grunnleggende frihetsprinsipper må vi derimot verne om. Spesielt når de utfordres fra mørke krefter og mørke regimer.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Frihetsverdiene er faktisk viktigere enn en plass blant de store gutta i FN. Ikke sant, Erna Solberg?
