Må ikke dele alle våre standpunkter
Alle som fulgte med i debatten i fjor vinter, vet at bare å problematisere dagens abortlovgivning i offentligheten er risikosport.
Greta Aune Jotun stiller i Dagen 17. januar noen spørsmål til Menneskeverd i forbindelse med utdelingen av årets livsvernpris til Kristin Clemet, og dette er et forsøk på en avklaring.
Nøkkelen til begrunnelsen for årets tildeling ligger i Livsvernprisens historie og menneskeverds strategi. Siden 1997 har rundt tjue personer, organisasjoner eller institusjoner mottatt livsvernprisen.
De færreste av disse har delt alle organisasjonens standpunkter, og dette har heller ikke vært et kriterium for å motta prisen. Prisens formål er formulert ganske åpent; den deles ut til aktører som har «bidratt til å verne om menneskeverdet og å skape håp og livsmot hos mennesker i sårbare faser knyttet til begynnelsen eller slutten av livet».
Aune Jotuns spørsmålsstilling retter seg egentlig til hele prisens formål slik den har vært praktisert gjennom Menneskeverds historie. Menneskeverd kunne selvsagt ha valgt å gi prisen utelukkende til mennesker som deler alle våre standpunkter i alle saker, men da ville prisen fått en annen funksjon.
Formålet med prisen er å bygge en bred allianse til støtte for menneskeverdet på tross av at vi ofte er uenige om hvordan politikk skal utformes og hvilken retorikk som skal brukes. Denne profilen på prisen har gitt den bred anerkjennelse, men viktigere er at den har bygget en plattform for å snakke om menneskeverd i sårbare faser i brede deler av samfunnet.
Videre skiller Menneskeverd mellom ulike arenaer for sitt engasjement, og vi skjønner at det er en vanskelig balansegang. Når vi likevel har valgt denne strategien, er det fordi vi har tro på at dette skaper endring.
Gjennom undervisning av tusenvis av ungdom, møter med politikere, deltakelse i politiske høringer og deltakelse i den løpende mediedebatten gir vi uttrykk for Menneskeverds primærstandpunkter.
Livsvernprisen har en annen funksjon; den har som formål å hedre mennesker som verner menneskeverdet selv om vi kan se ulikt på enkelte spørsmål. Alle som fulgte med i debatten i fjor vinter, vet at bare å problematisere dagens abortlovgivning i offentligheten er risikosport.
Da Menneskeverd satte spørsmål om fosterets verdi på dagsorden, visste vi at vi ville bli stående ganske alene. Clemet var en av de få samfunnsstemmene som ga oss støtte. Interessant nok uttrykte hun seg i spørsmålet om tvillingabort mer restriktivt enn Menneskeverd fordi hun problematiserte at tvillingabort overhodet skulle rettighetsfestet.
Menneskeverd konsentrerte sin kritikk mot praksisen før 12. uke. Vi var helt enige med Clemet, men synes det er et viktig poeng å få frem at hun i dette spørsmålet var den modigste.
