IS er svekket, men langt fra bekjempet

Vi er i Guds hender, hva enn som hender. Dette ser vi et fantastisk eksempel på i Irak i disse dager, der muslimer kommer til tro på Jesus i Mosul.

Mandag er det fem år siden terrorgruppen IS tok kontroll over Mosul, Iraks nest største by. Noen uker senere erklærte IS at de hadde hadde opprettet sin egen stat, et kalifat. Gruppens leder, Abu Bakr al-Baghdadi, var utnevnt til kalif. Ambisjonene var uten grenser. Først Midtøsten. Så enda videre.

I en periode hadde IS’ skrekkregime urovekkende sterk vind i seglene, eller mer korrekt: i sine svarte flagg. På et tidspunkt hadde de kontroll over to tredjedeler av det irakiske territoriet, samt betydelige deler av Syria. Territorielt er IS i dag sterkt svekket i begge disse landene. De kontrollerer bare noen små lommer på kartet. Ingen må likevel tro at gruppen er nedkjempet.

IS har fremdeles sine tilhengere i Irak og Syria, men de er vanskeligere å få øye på nå enn før. De har gjerne klippet skjegget, lagt vekk de svarte flaggene som skapte slik angst blant alle som så dem, og forsvunnet inn blant lokalbefolkningen. Vissheten om dette gjør at folkegrupper som for fem år siden flyktet for livet fra IS, fremdeles ikke føler seg trygge.

Minst like alarmerende er det at IS har flyttet sin dødbringende virksomhet til andre verdensdeler. Først og fremst til Sørøst-Asia og Afrika.

Selvmordsbomberne som sprengte tre kirker og tre hoteller på Sri Lanka i påsken, skal ha sverget troskap til IS før de tok over 250 mennesker med seg i døden. Etter dette selvmordsangrepet slo magasinet Foreign Policy fast at den territorielle svekkelsen av IS ikke nødvendigvis har svekket terrorgruppens rekkevidde og appell.

Tvert imot har gruppen fremdeles tiltrekningskraft på radikaliserte individer, og den spiller bevisst på lokale konflikter og motsetninger. Dette er ikke minst aktuelt i Sørøst-Asia, der politiske og religiøse skillelinjer ofte sammenfaller, og der IS fester grepet, slik man blant annet ser det i Indonesia, Bangladesh og på Maldivene – i tillegg til i Afghanistan og Pakistan.

I Afrika har IS blant annet fått fotfeste i Egypt, Libya, Tunisia, Algerie, Mali, Nigeria, Kamerun, Somalia og Kenya. I Burkina Faso er fem kristne ledere drept de siste månedene etter islamist-angrep mot kirker. Og denne uken kom nyheten om at IS for første gang også hevder å være til stede i Mosambik.

Fem år etter at IS erobret Mosul og på et tidspunkt også truet både hovedstaden Bagdad og den selvstyrte, kurdiske regionen, står innbyggerne nå midt i et formidabelt gjenreisningsarbeid. De politiske motsetningene i landet er så dype at mange frykter nye konflikter er like rundt hjørnet.

Dette så vi senest et eksempel på i mai, da USA beordret alle ansatte ved landets ambassade i Bagdad og konsulatet i Erbil til å forlate Irak. Grunnen var at USA mente at Iran-støttede grupper utgjorde en økende trussel mot vestlige mål. Og likevel: Selv om nye konflikter står i kø og ekstreme islamister fremdeles utgjør en trussel, prøver folk å komme i gang med livene sine igjen.

Andre steder i verden er trusselen fra islamistene en daglig, overhengende fare. Dette gjelder ikke minst i Nigeria, et land der IS-lojale Boko Haram har terrorisert innbyggerne nesten like lenge som islamistgrupper har gjort livet utrygt i Irak etter Saddams fall. Men folkets lidelser i Nigeria har fått adskillig mindre oppmerksomhet enn i Midtøsten.

Nigeria er, sammen med Pakistan, det landet der fleste kristne rammes av voldelige angrep, ifølge Åpne Dørers årsrapport. En betydelig del av dette skyldes konflikten mellom fulaninomader og hovedsakelig kristne bønder. I første kvartal i fjor ble hele 1061 drap dokumentert i forbindelse med angrep fra fulanigjetere. Samtidig fortsetter Boko Haram sine dødelige angrep mot alle som ikke støtter dem. Dette rammer både muslimer og kristne.

Det er ikke bare fem år siden IS tok Mosul denne våren. Det er også fem år siden Boko Haram bortførte 230 kristne jenter fra en internatskole nord-øst i Nigeria. Jentene ble kjent over hele verden som Chibok-jentene. 112 av dem er fremdeles savnet. De er bare toppen av isfjellet, skriver nyhetsbyrået World Watch Monitor.

Også mange andre tenåringsjenter er kidnappet i samme region. På samme måte som Chibok-jentene blir de misbrukt, tvunget til å gifte seg med eldre muslimske menn og forsøkt tvunget til å konvertere til islam.

Utviklingen er nedslående, men nettopp når virkeligheten er på det mest overveldende, er det klokt å søke i Bibelen etter svar. Her får vi minst to råd: For det første utfordres vi som kristne til å stå solidariske med dem som lider. For det andre forsikrer Gud oss om at han er historiens herre.

Vi er «I Guds hender, hva enn som hender», slik tittelen på en av den svenske presten Bengt Pleijels bøker lyder. Dette ser vi et fantastisk eksempel på i Irak i disse dager, der muslimer kommer til tro på Jesus i Mosul - fem år etter at de kristne ble jaget ut av byen.