Frikirkens teologi

Samtalene om menighetenes forhold til homofile bør foregå i sjelesørgerens avdeling, sammen med den homofile.

Anne Mari Schiager Topland påpekte (Dagen 2. febr, red. anm.) at det er på høy tid å legge til rette for samtalen om hvordan Frikirken forholder seg til homofile.

Heading om skyttergravsretorikk passer dårlig i denne sammenhengen. Da må motparten, i dette tilfellet jeg, bruke samme type kraftsats:

Det er på høy tid at DELF som jeg har tilhørt siden 1945, tar tilbake de skansene som kirken har tapt, ved at den vender seg i ærlig ydmykhet til Gud Far og ber om at Han ved sin Hellige Ånd taler oss til rette der vi tenker, taler og gjør handlinger som er i direkte motstrid til hva Bibelen lærer.

Jeg tror ikke at Topland ønsker å la samfunnets stadige endrede rammevilkår med henhold til liv og lære, moral og etikk, være bestemmende for vårt kirkesamfunn.

Men hun antyder at konservativ oppfatning om temaene kan komme til å skytes ut fra en eller annen grøft. Samtalene om menighetenes forhold til homofile bør foregå i sjelesørgerens avdeling, sammen med den homofile.

Fokus må være at Jesus som har evangeliets frigjørende kraft, skal kunne sette den søkende fri fra legningens konsekvenser og bevare vedkommende fra den aktuelle synden.

Dersom vi som bekjennende kristne ikke holder evangeliets kraft opp som Jesu eget alternativ, så har vi sviktet.

Topland mener at homofobi har fortsatt plass hos oss. Litt av en påstand om Frikirken! Når hun skriver om homofile, er hun generell der hvor misforståelser kan oppstå.

Hvis hun mener at homofile som praktiserer et liv på tvers av Guds forordninger og bud, skal ha plass i våre menigheter, villeder hun også de homofile!

Da enhver synder har fått tilbud om å vende om og få sine synder tilgitt, er Jesu ord like viktige for den homofile som for Topland og meg. Vi har ikke noe valg hvis vi ønsker å holde oss innenfor Guds rammer. Som heterofil vil mine synder se like ille ut i Guds regnestykke som den homofiles.

Men det er her forkynnelse om synd og nåde er sentral. Jesus tar ikke en teologisk spagat. Men Han har vært tydelig med: Heller ikke jeg fordømmer deg! Gå bort og synd ikke mere! Joh. 8.11.

Det er klar tale om omvendelse! Topland håper og ber om at det må finnes en bedre vei enn to liturgier. Men hun er redd for at de som ønsker å leve i et likekjønnet parforhold ikke skal få plass hos oss.

Dersom hun virkelig mener dette, har hun avskrevet evangeliets rensende kraft, og lager leveregler som medfører at homofilt praktiserende skal ha rett til nattverdfellesskap med Jesus.

Det fortrolige fellesskapet med Jesus baseres på åpen og ærlig erkjennelse av sin tilkortkommenhet og synd. Tolleren som sto bakerst i tempelet hadde erkjennelsen:

Gud vær meg synder nådig! Jesus sa at det fikk konsekvenser, der og da! Det kan da ikke være hverken farlig, skadelig eller sårende å peke på Jesu ord om rettferdiggjørelse og nåde ved å erkjenne og omvende seg.

Når Topland er redd for konsekvensene ved at hun kan misforstås ved å hevde Jesu evangelium, har hun min forståelse, men ikke støtte. Jesus sa klart ifra at vi skal møte motstand. Et mørkemannsstempel er da ikke noe å bry seg om når vi uansett forkynner et budskap om at Guds lys skal stråle gjennom oss.

Jeg ønsker å tro på at vi skal være lys og salt i denne verden. Hver dag, og i kjærlighet ovenfor dem vi møter.

Medias nedverdigende omtale av dem som forholder seg til Kristi budskap, fortsetter å eskalere. Det vil skape nye førstesideoppslag om flere representanter for frie kirker og menigheter tar til gatene sammen med FRI, eller støtter en seksualideologi som ikke er etter Bibelen.

Topland ønsker å legge til rette for å kunne fremme divergerende syn i spørsmål som angår menighetenes forhold til samtaler med LHBT-personer. Da får hun gult kort av meg, fordi denne formen for dialog tjener negative hensikter: Utroskap mot Guds ord, vrang lære og villeding av syndere.