Født i rett kropp

De som får barn og unge til å tro at kjønn er noe de kan eller bør velge, tar på seg et stort ansvar.

Stortinget skal i dag skal behandle forslag om styrket «regnbuepolitikk» i Norge. Selv om flertallet i Familie- og kulturkomiteen ikke har støttet de omfattende forslagene fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne, vitner saken om at helt grunnleggende spørsmål er i spill i kulturen og blant våre folkevalgte.

Det kommer også til uttrykk ved at flertallet etter alt å dømme vil vedta å gå for utredning av forbud mot såkalt konversjonsterapi for homofile.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Dette forslaget bør ikke betraktes isolert fra andre ting som skjer på dette feltet. Et eksempel fra Finland kan kaste lys over alvoret. Den finske allmennkringkasteren YLE forteller historien til to foreldre som er bosatt i et annet EU-land. De mistet omsorgen for sin mindreårige datter fordi de ikke lot henne begynne på hormonbehandling for å «korrigere» kjønnet sitt.

Datteren var 15 år gammel da hun sa at hun var en gutt født i feil kropp. Hun ville begynne på hormonbehandling og operere bort brystene. Moren prøvde å få datteren til å berolige datteren og fortelle henne at man leter etter identitet i puberteten.

Det ville ikke datteren høre på. Og det ville heller ikke myndighetene. I dag har foreldrene ikke kontakt med datteren. Den finske LHBT-organisasjonen Seta mener det er barnevernets ansvar å hjelpe hvis «barnets beste» blir satt til side. Men hva er barnets beste?

Et av kjennetegnene ved kjønns- og seksualitetsrevolusjonen er at den undergraver foreldreretten. Samtidig forkynner man gjennom skole, media og andre institusjoner stadig sterkere en radikalt ny forståelse av hva et menneske er. Det skapes også en ny oppfatning av hva vi angivelig kan velge. At kjønn hører med på denne listen er i strid med det enkle biologiske faktum at hver eneste celle i kroppen forteller hvilket kjønn vi har. Et menneske er mannlig eller kvinnelig.

For den som mener at det kristne menneskesynet er dystert og pessimistisk, kan det være verdt å reflektere over hva som kjennetegner dette etterkristne menneskesynet. Antallet barn og unge som søker hjelp fordi de ikke er komfortable med sitt medfødte kjønn, har eksplodert i vestlige land de siste årene. Mellom 2013 og 2017 økte antallet bare i Stockholm fra 23 til 239, ifølge Expressen.

Det har aldri vært lett å være ung, og det er ikke blitt lettere med alt vi i dag blir eksponert for av idealer og valgmuligheter. Samtidig opplever vi at kulturen og samfunnet på mange måter blir stadig mer forvirrende.

Det er færre stabile strukturer. Familien som institusjon er skjørere. Motene skifter raskere. Det som var in i går, er ut i dag. Vi bombarderes av inntrykk som det ikke er lett å sortere. Hvem skal jeg være, hva skal jeg velge, og ikke minst hvorfor skal jeg gjøre det?

Tre av menneskets grunnleggende behov er frihet, trygghet og mening. Vesten kjennetegnes av at friheten nærmest er blitt altoverskyggende, mens det er stort underskudd på fellesskap og mening. Vi er fri til å gjøre alt mulig, men vi skjønner ikke helt hva det skal tjene til.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Noen ytterst få blir født med uavklart kjønnsidentitet. Vi skal også ta på alvor at det finnes medmennesker som av ulike grunner strever med kjønnsidentiteten sin. De trenger å bli møtt med forståelse og respekt. Men å oppheve regler fordi det finnes unntak, har aldri vært en god oppskrift.

Les også
Alle lhbti-forslagene til Ap og MDG ble nedstemt i StortingetLhbti-politikken
Les også
Har homofile følelser, er skeptisk til forbud mot homoterapi