Den ynkelige svenske regjeringen

Iført muslimske sjal og lange tekkelige kapper paraderte kvinnelige medlemmer i «verdens første feministiske regjering» foran Irans president.

Sveriges regjering har laget sin egen versjon av ordtaket «When in Rome, do as the Romans». Søta bror følger nå regelen: «Når man besøker ekstreme islamister, vær lydig mot de ekstreme islamistene».

Bildene av svenske hijabkledde regjeringsmedlemmer på visitt hos prestestyret iIran har fått det til å koke på sosiale medier. Iført muslimske sjal og lange tekkelige kapper paraderte kvinnelige ministre og embetsfolk foran Irans president Hassan Rouhani. Høydepunktet under besøket i forrige uke var da Rouhani ogSveriges handelsminister Ann Linde underskrev en handelsavtale mellom de to landene.

Knefallet for ayatollaenes hijabkrav føles ekstra provoserende fordi det gjøres av et statsrådskollegium som har erklært seg selv som «verdens første feministiske regjering». Da Stefan Løfven dannet sin koalisjonsregjering avSosialdemokratene ogMiljøpartiet i 2014 gikk man offentlig og offensivt ut med denne betegnelsen. Samtidig signaliserte man at den feministiske ideologien skulle gjennomsyre hele regjeringens politikk. Det ble understreket at de også skulle føre «en feministisk utenrikspolitikk».

LES:Feministiske gjennombrudd i Sverige

Nå vet vi hvor langt den feministiske utenrikspolitikken rakk. Ja, svenskene var modige nok til å kritisere bådeDonald Trump og katolske nasjoner. Særlig på sosiale medier.

Men et sted går som kjent grensen. Og for den svenske regjeringens del nådde den feministiske utenrikspolitikken akkurat frem til Irans grense. Men der ble den lagt bort. Og i stedet kom hijaben på.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

De som virkelig hadde hatt behov for feministisk påvirkning og solidaritet fra utlandet, fikk det altså ikke. Iran er i dag et av verdens mest kvinnefiendtlige land. Loven om at kvinner må bære hijab utenfor hjemmet, er det synligste uttrykket for en systematisk undertrykkelse av halvparten av landets befolkning.

I fjor vakte det stor internasjonal oppmerksomhet da enkelte byer iFrankrike vedtok forbud mot bruk at den muslimske badedrakten burkini. Sveriges feministiske regjering var blant de som refset burkiniforbudet og påpekte prinsippet om at kvinner må få kle seg som de vil.

Men er det franske burkiniforbudet mer forkastelig enn det iranske hijabpåbudet? For verdens første feministiske regjering så jo ingen grunn til å protestere mot det. Da var det plutselig ikke så viktig å kjempe for andre kvinners rett til å kle seg som de vil. Handelsministeren Ann Linde ville ikke en gang kjempe for sin egen rett til å bestemme hvordan hun vil kle seg.

Noen kunne i denne sammenhengen kanskje finne på å spørre om verdens første feministiske regjering i det hele tatt burde skrive avtaler med et regime som har satt kjønnsapartheid, henrettelse av homofile, religiøs undertrykkelse og antisemittisme i system. Statsråd Ann Linde har i ettertid forsvart seg med å peke på hvor viktig handelsavtalen er for svensk næringsliv og hvor betydningsfullt det er å markedsføre svenske produkter.

Finanser er altså viktigere enn feminisme. Selv for en feministisk minister i verdens første feministiske regjering.