De skulle inkluderes, men faller utenfor
Ny forskning om funksjonshemmede barn og unge viser at det ikke står så godt til med integreringen som vi gjerne liker å tro. Det er et stort sprik mellom de politiske idealene og barnas isolerte hverdag.
At barn med funksjonshemninger skulle inkluderes med jevnaldrende var et mål for de store utdannings- og omsorgsreformene på 1990-tallet. Barna skulle ikke lenger sendes vekk til store institusjoner. Det har vært stor enighet om at de skulle vokse opp hjemme og ha et så vanlig liv som mulig.
Denne uken konkluderte forskeren Jan Tøssebro med at målene ikke er nådd. Tøssebro er direktør ved NTNU Samfunnsforskning. Sammen med kollegaen Christian Wendelborg har han redigert boken «Oppvekst med funksjonshemmede – Familie, livsløp og overganger». Forskerne har fulgt hele 661 familier og de funksjonshemmede barna deres, fra de ble født i årene 1993-1995 og opp gjennom hele oppveksten.
Dette er barn som har vokst opp i kjølvannet av de store reformene. De skulle nyte fruktene av omleggingene. I stedet melder forskerne om et opplæringstilbud som fører de funksjonshemmede vekk fra miljøet med jevnaldrende. At de store spesialskolene ble lagt ned, førte ikke til at segregeringen av funksjonshemmede tok slutt.
