Bedehussalg til å gråte over

Spørsmålstegnene har ikke akkurat blitt færre etter at det nå har kommet frem at det var mulig å selge bygget til en kristen kjøper.

Debatten om Misjonssambandets salg av Seiersten Misjonshus i Fredrikstad til en muslimsk forening ruller videre. Det er derfor viktig at det kastes ytterligere lys over omstendighetene rundt dette salget. Dagen har den siste tiden gjort nettopp det ved å avdekke at det faktisk fantes flere kristne menigheter som ønsket å overta bygget.

Borgs biskop Atle Sommerfelt har fått kraftig og berettiget kritikk i denne saken, ikke minst fra tidligere MF-professor Tormod Engelsviken, for sine ufølsomme og utidige kommentarer i forbindelse med salget. Naturligvis bør ingen troende biskop uttrykke glede over at et kristent gudshus blir et sted der en fremmed gud tilbes og en falsk profet holdes i ære. Det burde være en selvfølge, men ut fra vår erfaring med Borgs biskop de siste årene, må vi dessverre si at vi ikke er direkte overrasket.

Men i denne saken synes vi faktisk heller ikke at handlemåten til ledelsen i Norsk Luthersk Misjonssamband har vært særlig tillitsvekkende. Og spørsmålstegnene har ikke akkurat blitt færre etter at det nå har kommet frem at det var mulig å selge bygget til en kristen kjøper.

Man hadde altså sjansen til å overdra bedehuset til noen som ville føre videre det som hele tiden har vært hensikten med Seiersten Misjonshus, nemlig at det skal være en bygning der Guds ord forkynnes og syndere kan møte en levende frelser.

De kristne menighetene som var interessert i å ta over bygget, var kanskje ikke like kapitalsterke som den muslimske foreningen som ville omgjøre bedehuset til moské. Men slik vi ser det, burde ikke det være avgjørende. Etter vår oppfatning skulle en kristen organisasjon nærmest for enhver pris unngå en situasjon der et misjonshus blir forvandlet til et bønnehus for den islamske guddommen.

Når man nå likevel har medvirket til at det etableres en ny moské i et tidligere bedehus, så må man være klar over at resultatet av det blir følgende: Der frelsen gjennom det ene navnet Jesus før ble proklamert, forkynnes nå en falsk frelsesvei som egentlig leder til fortapelse.

Der det tidligere ble bedt til Gud i Jesu Kristi navn, skal forsamlingen nå taktfast og synkront falle på kne for avguden Allah. Der lovprisningene av Jesus Kristus, Guds enbårne sønn en gang lød, skal nå Koranens forbannelser mot de som tror at Gud har en sønn, uttales fra talerstolen.

Vi, for vår del, har hele tiden hatt stor forståelse for den sorgen, opprørtheten og fortvilelsen mange føler når et tidligere livskraftig bedehus nå blir omgjort til islamsk gudshus. Seiersten Misjonshus ble bygget helt tilbake i mellomkrigstiden, nærmere bestemt i 1928.

Da sier det seg selv at det blir helt umulig å tallfeste alle de dugnadstimene som er lagt ned og de betydelige personlige ofrene som er gjort for å reise og drive dette huset til Guds ære. Nå kommer denne innsatsen den muslimske troens forkynnere til gode.

Bygningen vil rett og slett bli brukt til stikk motsatt formål av det den i sin tid ble bygget for. Før var det et kristent misjonshus som virket for at blant annet muslimer skulle omvendes til den kristne tro. Nå skal huset brukes som et redskap for å omvende nordmenn til den muslimske tro.

Det er rett og slett til å gråte over.