Både Bibelen og folkeretten gir Israel rett

Den jødiske nasjon er et demokratisk fyrtårn midt i et totalitært mørke.

Bemerkelsesverdige ting skjer i verden i dag. Det er som om Bibelens eldgamle profetier om en fremtidig verdenssituasjon utspeiler seg for våre øyne på verdensarenaen.

Om man ikke tror på Bibelen eller ikke er enig med Bibelen, så må i det minste et objektivt studium av Bibelen vekke en intellektuell fascinasjon for dens presisjon i beskrivelsen av et fremtidsscenario. Midt i dette scenarioet befinner Israel seg, og sentrum av verdens oppmerksomhet flytter seg gradvis mot et bredere Midtøsten.

Påskeuken nærmer seg. En hel verden bruker tidsregningen forankret i Mannen fra Nasareth. Over den vide jord feires påske, forsoningens og tilgivelsens høytid.

Bibelens budskap har grepet millioner av hjerter gjennom årtusener, og noen skarve par hundre år med vestlig Bibelkritikk har ikke dempet evangeliets kraft, med unntak av i de vestlige kirker. I en tid hvor kirkelige ledere fremstår mer som dårlige politikere enn evangeliets herolder, taper kirken selvsagt terreng. Men der hvor troen vokser i møte med Bibelens sannheter, vokser det gode frem og griper nye hjerter.

Det er få ting i Bibelen som er så tydelig som Guds løfter til Israel. Skapelsen, frelsen, nåden, jødefolkets vandring med sin Gud, Messias komme, dette er sentrale sannheter i Bibelens verdensbilde.

Så også Guds gjenreising av riket for Israel, og barnas tilbakekomst til fedrenes land. Jesaja 40 og 41 er like sann som Jesaja 53, Esekiel 36 og 37 er like sann som Lukas 1 og 2. Like så sikkert som Bibelen lover Messias komme, like så sikkert leser vi at jødene skulle komme hjem etter eksilet ut i hele verden. Nå har det skjedd.

For noen uker siden var jeg igjen i Israel med en gruppe. Oppe i Shiloh, Israels første hovedstad for cirka 3200 år siden, kunne vi lese følgende vers fra Profeten Jeremias: «Enda en gang skal du plante vingårder på Samarias fjell.

De som planter dem, skal også ta dem i bruk.» For bare noen få tiår siden fantes ingen av de vinrankene vi satt og så ut over der oppe på Israels fjell. Og i dyp ærbødighet måtte vi erkjenne at vi satt bokstavlig talt midt i oppfyllelse av profetiene.

9. april var det valg i Israel. Den jødiske nasjon er et demokratisk fyrtårn midt i et totalitært mørke. I Ramallah feirer samtidig lederen for den Palestinske Selvstyremyndighet 14-årsjubileum i sin første valgte fireårsperiode, og i Gaza fortsetter Hamas å terrorisere egen befolkning.

Både Bibelen og folkeretten gir Israel rett. Skal araberne i Palestina ha noe håp om en dag å leve i fred, trygghet og frihet, er et sterkt Israel deres beste håp. Også arabiske ledere erkjenner dette i økende grad. Kanskje det er håp for nordmenn også?