Pinsebevegelsen 90 år i Sverige

Ti år etter at pinsevekkelsen brøt ut i Azuza Street, førte baptistpastor Lewi Pethrus åndsdåp og tungtale til svenske frikirkemenigheter. Pinsebevegelsen i Sverige teller nesten 90.000 medlemmer.

På Azuza Street i Los Angeles, USA, slo Den hellige Ånd ned på en spesiell måte i 1906, og det ble begynnelsen på den internasjonale pinsebevegelsen. Ti år senere fikk Sverige del i vekkelsen, skriver Världen I dag.

Lewi Pethrus
Det var først og fremst i baptistmenighetene som pinsvekkelsen fikk sin forankring i Sverige. En baptistpastor fra Lidköping, Lewi Pethrus, reiste til Norge for å ta del i undervisningen om åndsdåp og tungetale.

Lew Pethrus forbindes mest med pinsevekkelsens utbredelse i Sverige. I 1910 ble han kalt til forstander for en nystartet baptistmenighet i Stockholm, Filadelfia-församlingen, som han tiltrådte ved nyttår 1911.

Det stormet snart rundt baptistmenigheten og i 1913 ble den utestengt på grunn av uenighet omkring nattverdsspørsmålet. I og med dette ble Filadelfia-församlingen i Stockholm et forbilde for selvstendige menigheters utvikling.

I 1916 møttes ledere for menigheter som hadde erfart pinsevekkelsen, for første gang. Tre år senere, under den årlige Bibelstudiveckan, kom de til enighet om den frie lokale forsamlingens suverenitet, som senere ble pinsebevegelsens hoveddogme.

Pingst FFS
År 2000 fantes det 489 pinsemenigheter med 90.249 medlemmer i Sverige. Det har minsket til 480 pinsemenigheter og 86.669 medlemmer i 2005.

Samme år ble det opprettet en samarbeidsorganisasjon, en sammenslutning av menigheter, med navnet Pingst FFS (fria församlingar i samverkan). 67 prosent av landets pinsemenigheter tilhører organisasjonen i dag. Mens 33 prosent av Sveriges pinsemenigheter vil stå uavhengig og ikke tilhøre noen sentralstyrt organisasjon.

I år deles 3,1 millioner kroner fra medlemmene i de tilsluttede menighetene. 70 prosent av disse midlene går tilbake til menighetene og 30 prosent beholdes sentralt. De sentrale midlene brukes til felles satsninger som menighetene er enige om. Det dreier seg om ungdomsarbeidet PU, LP-stiftelsen som ligner det norske Evangeliesenteret, menighetsutvikling og mediearbeidet TV-Inter.

Mz