Journalistikk i krig

Det er en gammel og velkjent erfaring at krigsutbrudd har en egen evne til å produsere skrekkhistorier som ved nærmere undersøkelse viser seg å være usanne. Innenfor journalistfaget er det også en kjent sak at ikke få krigsoppslag i ettertid viste seg å ha vært misvisende. Derfor trenger folk flest under krig å væpne seg med større porsjoner mediekritisk bevissthet enn ellers. Spesielt er dette viktig når vi vet hvor målbevisst Israels fiender i årevis har mobilisert til mediekrig mot Israel.
Et illustrerende eksempel på det journalistfaglige problemet er skrekkreportasjen om Muhammed al Dura ved starten av intifadaen for åtte år siden. TV-publikum trodde de så en tolv år gammel gutt bli skutt ved siden av faren sin for åpent kamera. Men for ikke lenge siden tapte den franske TV-kanalen som produserte den beryktede filmen, et rettsoppgjør om den ved en fransk domstol.
Det som skjedde var at Charles Enderlin i «France 2» fikk en lang råfilm fra en palestinaarabisk fotograf. Mange av scenene på råfilmen viste skuespillere som agerte som intifada-offere. Men Enderlin klippet likevel 45 sekunder ut av filmen og tilbød TV-reportasjen om Muhammed al Dura gratis til all verdens TV-stasjoner som en sann reportasjen om den 12 år gamle guttens død. Domstolens gransking av råfilmen endte derimot opp med en svært lite smigrende kjennelse for den franske TV-stasjonen.
Et annet eksempel stammer fra USAs krig mot Saddam Hussein i 2003. Da ble selve CNN-sjefen, Eason Jordan, nødt til å tilstå offentlig at han i årevis hadde undertrykt all informasjon om hvordan Saddam med tortur hadde tvunget CNN-journalister i Bagdad til å lage slike reportasjer som Saddam krevde. Det ble begynnelsen til slutten på Jordans tid som CNN-sjef.
Ikke lenge etter ble det BBC-sjefenes tur, etter at en britisk dommer, Lord Hutton, i en inngående gransking fant at BBC-journalist Andrew Gilligan med urette, og med sviktende kilder, hadde anklaget statsminister Tony Blair for å ha «sexet opp» etterretningsrapporter om Irak.
Under Annen Libanonkrig sommeren 2006 kom turen til pressebyrået Reuters. Da avslørte en blogger at Reuters hadde en pressefotograf, Adnan Haijj, som hadde brukt dataprogrammet Photoshop til å forandre bildene sine på svært dramatiserende måter. Reuters ble nødt til å tilbakekalle samtlige foto med hans signatur.
En tysk TV-stasjon avslørte en filmregissør fra Hisbolla som regisserte barnelikbårer flere ganger ut og inn av ambulanser.
Og nok en blogger avslørte hvordan Hisbolla hadde hentet en libanesisk ambulanse på en bilopphuggingsplass og utgitt den for å være truffet av en israelsk rakett midt i det røde korset på ambulansetaket. Falskneriet ble avslørt av rustskadene og skruhullene etter ambulansens ventilatorhette, og av mangelen på innvendige brannskader. Men medier over hele verden serverte bildene ukritisk.
Det store spørsmålet ved den krigen som nå pågår, er om utenrikskorrespondentene har lært av slike feil.