Vil ikke gi KrF abort-garanti

Statsminister Erna Solberg vil forhandle om abortloven, men garanterer ikke endringer.

I forrige uke gikk statsminister Erna Solberg (H) ut og åpnet for å forhandle med KrF om endringer i abortloven.

Det er særlig to saker KrF ønsker gjennomslag for:

• Et forbud mot tvillingabort.

• Fjerning av paragraf 2c som åpner for senabort hvis «det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet». Dette gjelder blant annet barn med Downs syndrom.

– Forhandlinger

Tirsdag var hun og helseminister Bent Høie i Bergen for å åpne nye Haraldsplass diakonale sykehus. De tar seg tid til et intervju med Dagen.

– Mange i KrF lurer på om du virkelig mener at abortlovens paragraf 2c kan endres. Hvordan skal du få med deg regjeringen på dette?

– Det er viktig å si at vi ble utfordret av Kjell Ingolf Ropstad til å si om vi var villige til å sette oss ned å forhandle om dette, og det har vi sagt ja til. Vi mener det er mulig å forhandle og diskutere spørsmålene, sier Solberg og fortsetter:

– Det er der vi er. Andre i koalisjonen vår sier de kan forhandle, men de har noen klare og tydelige krav. Det har vi og. Vi mener at kvinners selvbestemmelse er viktig, og vi mener det er mulig å finne modeller for dette hvor vi beholder kvinners selvbestemmelse og legger vekt på hvordan hun opplever sin situasjon etter uke tolv, samtidig som vi kan gjøre disse endringene.

Statsministeren presiserer likevel at dette er forhandlinger.

– Jeg tror at denne debatten har godt av at vi flytter oss fra det nivået hvor vi sier: Ikke rør selvbestemmelsen, til at vi kan diskutere disse temaene og ser hva som er mulig under noen klare forutsetninger. Men jeg kan ikke gi noen garanti for et gjennomslag i forhandlinger. Derfor har jeg vært veldig tydelig på at jeg snakket som Høyres leder og at Høyre at sagt seg villige til å diskutere dette med KrF.

Tvillingabort

– Vil dere forby tvillingabort?

– Jeg mener det. Det skyldes først og fremst hensynet til det andre fosteret, fordi det er en fare knyttet til abort. Samtidig er det også et etisk dilemma å skulle velge, sier Solberg.

Hun understreker at hun er for selvbestemmelse og har gått i tog for det, men spør likevel: Hvor mye skal en velge?

– Vi har selvbestemt abort fordi vi anerkjenner at kvinnen står nærmest til å gjøre disse vurderingene selv, men vi har for eksempel sagt at du skal ikke kunne velge basert på kjønn.

– Hvis du ikke skal vite noe om kjønn, skal du da velge om du vil ha ett eller to barn, og skal det du vet om egenskapene til barnet ditt være avgjørende, spør Solberg.

– Diskriminerende

– Hvordan kan du endre loven og ta bort paragraf 2c, men fortsatt ha selvbestemmelse?

– Etter 12 uke er det ikke selvbestemt abort i Norge, det er en nemnd som gir deg rett til abort. Men tar du bort 2c må man legge mer vekt på kvinnens egenopplevelse av situasjonen. En kvinne skal kunne argumentere for hvorfor hun ikke er i stand til å ta vare på et funksjonshemmet barn. Hvis barnet ikke er levedyktig må vi gjøre endringer slik at kvinner får ta abort i de tilfellene. For meg har det alltid vært symboleffekten ved 2c som har vært vanskelig, sier Solberg.

Hun får støtte av helseministeren.

– Den er diskriminerende, sier Høie.