– Verdidokumentet er en forutsetning for kristne skoler

Kristne Friskolers Forbund (KFF) mener det vil få store konsekvenser for kristne skoler og organisasjoner om man ikke lenger kan styre sitt eget verdigrunnlag.

– Dersom det ikke lenger skal være rom for den teologisk aksepterte forståelsen av ekteskapet fordi norsk lov har en endret innretning, vil det i praksis si at det ikke er plass for de fleste livssynssamfunn i det norske samfunnet, mener generalsekretær Jan-Erik Sundby i KFF.

Den siste tiden har Norsk Luthersk Misjonssambands (NLM) verdidokument skapt furore i flere medier. Som ansatte ved organisasjonens skoler må lærerne være lojale mot dokumentet, som blant annet sier nei til ekteskap mellom likekjønnede, abort og skilsmisse. Det får flere politikere til å rase.

LES: Ønsker ikke å fremstå som dømmende

– Ubrukelig

Til Fædrelandsvennen sier Trond H. Blattmann (Ap) at han synes det er ubrukelig at skolene i det hele tatt har et sånt dokument, og at det bør kastes. Partikollega Freddy de Ruiter stiller spørsmål ved om det i det hele tatt er lovlig.

– Dersom det viser seg at denne praksisen er lovlig, så må vi politikere ta affære å sørge for at det blir ulovlig, sier stortingspolitikeren til Agderposten.

Friskolelova sier at skoler som er godkjent på religiøst grunnlag må synliggjøre sin livssynsprofil i sine grunndokumenter, og at dette skal gjenspeiles i undervisningen.

– Det er en forutsetning for denne typen skoler. Disse dokumentene ble godkjent ved etablering av skolen, eller når det gjøres betydelige endringer. Jeg forventer at når man har en seriøs og helhetlig tilnærming til det så ser man også at dette må ligge til grunn, sier Jan-Erik Sundby.

Ikke opp til politikerne

Han liker ikke tanken på at politikere skal gå inn og påvirke institusjoners verdidokumenter, eller ikke lenger vil gi fritak fra deler av lovverket.

– Jeg kan vanskelig se at en slik overstyring er forenlig med grunnleggende trosfrihet, sier Sundby.

Han mener det norske demokratiet må ivareta retten til å være annerledes, og at det neppe kan være opp til politikere å avgjøre hva et kristent verdigrunnlag skal innebære.

Sundby ønsker ikke å spekulere for mye, men sier at det vil være dramatisk dersom institusjoner presses til å gjøre endringer i verdidokumentet.

– Dersom det ikke skal være rom for formuleringer i verdidokument som i dette tilfellet, vil jeg oppfatte som tydelig brudd med grunnleggende demokratiske friheter som ikke bare vil ramme skoler men også trossamfunn.

Videre mener han at enkelte politikere er litt for raske på avtrekkeren.

– Jeg konstaterer at det nærmer seg høstens valg. Dette er litt i tråd med diskusjonene som har vært tidligere. Når det er noe man ikke liker så skal det stoppes, sier han.

LES: Retten til å være annerledes

– Spørsmål om toleranse

KrFU-leder Emil André Erstad mener dette dreier seg om krevende spørsmål, men at mye koker ned til toleranse.

– Dersom vi skal kunne snakke om toleranse som en verdi i samfunnet vårt, så må vi også tolerere annerledestenkende. De skal kunne drive skoler og mene ting som avviker fra normalen i samfunnet, også ut fra sin religiøse overbevisning, sier han.

Erstad har lite tro på at politikere vil gå inn og kreve endringer i verdidokumenter. Til det blir den prinsipielle argumentasjonen i debatten for svak.

– Dette handler om religionsfriheten og retten til å mene ting som ikke er like populært i alle deler av samfunnet. Vi må tåle folk som går i en annen retning, sier han.

– Jeg forventer at NLM og andre eiere holder seg innenfor læreplanmål og norsk lov. Så lenge de gjør det blir det autoritært å kreve noe annet fra skolene. Jeg synes det er merkelig med politikere som snakker høyt om toleranse, og med en gang noen mener noe annet enn dem selv så skal det hindres, legger han til.

S keptisk

Ifølge Utdanningsloven skal alle former for diskriminering motarbeides. Samtidig kan tros- og livssynssamfunn fritas fra deler av likestillings- og diskrimineringsloven i Norge.

Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik har lenge vært kritisk til NLMs verdidokument. I 2006 pekte hun på at det var problematisk sett i lys av både diskrimineringsforbudet i arbeidsmiljøloven og i diskrimineringsloven.

– Denne saken ligger i skjæringspunktet mellom retten til ikke å bli diskriminert på grunn av seksuell orientering, og retten til religionsfrihet og organisasjonsfrihet. Religions- og organisasjonsfriheten ivaretas gjennom at det i visse tilfeller er lov å legge vekt på homofil samlivsform, skriver hun i en e-post til KPK.

Ombudet understreker at disse frihetene likevel ikke er absolutte.

– Det kan ikke stilles krav overfor ansatte som går lenger enn det som er nødvendig for å fremme organisasjonens religiøse formål, sier hun.

Flere oppslag

Det er ikke NLMs verdidokument for sine skoler som gjelder for NLA Mediehøgskolen Gimlekollen. Som egen NLM-eid institusjon hadde Mediehøgskolen Gimlekollen et eget verdidokument fra 2005. Fra og med 1/1-13 er det den fusjonerte NLA Høgskolens felles verdidokument fra 2008 som gjelder også for NLA Mediehøgskolen Gimlekollen. Sistnevnte dokument er for tiden under revisjon.

Generalsekretær Kjersti Løken Stavrum fikk spørsmålet om skolens kristne profil kunne føre til at de utdannet «misjonerende journalister».

Det får førstelektor Kåre Melhus ved NLA Mediehøgskolen til å reagere. I en kronikk skriver han:

«Verdidokumentet har vært tilgjengelig på hjemmesidene våre i 10 år. Fædrelandsvennen har også ved flere anledninger skaffet blest omkring dokumentet, uten at vi til nå har kunnet registrere noen form for kvalitetsforringelse på studenter og stab. (…) Midt i agurktiden og idétørken har Fædrelandsvennen varmet opp en ti år gammel sak, uten å komme med nye momenter».

– Upresis kritikk

Informasjonsleder i NLM, Espen Ottosen, mener flere av kritikerne har vært upresise i sine forsøk på å beskrive NLMs praksis.

– Det har vært fremstilt som at de ansatte må skrive under på verdidokumentet. Det er feil, det signeres en arbeidskontrakt hvor verdidokumentet er nevnt. Vi har heller aldri sagt at absolutt alle ansatte på alle våre skoler må være enige i alt som står i verdidokumentet, sier han.

Ottosen er overrasket over at saken har dukket opp i mediene nå.

– Dette er et verdidokument vi har hatt lenge, og vi mener jo det er ganske opplagt at en kristen skole ønsker å ha kristne lærere, som vil støtte opp om kristen formidling, tro og tanke, sier han.