Ti studenter flytter inn i bedehuset

Et gammelt bedehus har blitt 
et kristent studentkollektiv. – Det er noe godt med det bror- og søsterskapet man har her, 
sier student Marius Sørenes.

Det er tydelig at studentkollektivet på Laksevåg i Bergen ikke er som alle andre studentkollektiv. Plassert i bedehuset Betanien møtes gjester av et stort rødt og blått kors som henger ut mot gaten.

Studentene har tatt bolig i toppetasjen, men kan benytte seg av bedehusdelen også. Midt i hovedsalen er det plassert et bordtennisbord, og den ellers andektige stillheten blir brutt av dumpe lyder i det ballen farer frem og tilbake.

Fellesskap

Det er plass til ti ungdommer i kollektivet, og alle leilighetene er fylt opp. De har ungdommen og kristentroen til felles, men ellers er det store forskjeller i hva som studeres. Når Dagen kommer på besøk er fire av ungdommene hjemme.

– Det er noe godt med det bror- og søsterskapet man har i dette kollektivet. Jeg kommer selv ikke fra et kristent hjem, og dette er en stor forandring, sier Marius Sørenes. Han studerer informasjonsvitenkap på UiB.

Han har vært med fra starten i fjor.

– Jeg valgte å bo her fordi jeg hadde lyst til å gå ut med Guds ord og evangelisere. Og jeg ønsket å bli mer kjent med Bibelen. Så da jeg hørte om dette stedet, fikk jeg et sterkt ønske om å komme her, sier Sørenes.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Han forteller at det er viktig å ha Kristus i fokus. For ham blir kollektivet en mulighet for oppbyggelse av troen.

– Veldig mange tar ikke disippelgjøring på alvor. Noe av det arbeidet som er her retter seg mot dette. Guds ord står sterkt her.

Kollektivet har ti rom som alle er romslige, og flere er preget av klær på gulvet og enkel innredning. I tillegg har det også fellesområder, kjøkken og to bad.

Trygt

For flere av disse studentene er dette det første kollektivet de har bodd i. Selv om de ikke har erfaringer med hva som ville være alternativet, har de likevel en formening.

– Det er mye tryggere miljø her. Andre plasser er det gjerne mye drikking. Det er nok tryggere å komme hjem hit enn til andre kollektiv, sier Linn Miriam Holm-Oksnes, som går tredje året på videregående.

I tillegg mener studentene at det er lettere å kunne være åpen om kristentroen når man er omgitt av andre kristne.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Samtalen er ofte annerledes, man er friere til å snakke om kristne ting. Snakker man om kristne ting i et sekulært fellesskap, evangeliserer man, og da må man være mer på vakt i forhold til hva man sier, forteller David Christian Olaussen som studerer geofysikk på UiB.

Sørenes synes også at samtalen er noe som skiller seg ut.

– Selv er jeg veldig glad i å diskutere teologi. Her er fokuset på at vi er på vei til Guds rike.

Husfar

I fjor fikkTorgeir Skrunes tilbud om en 20 prosents stilling som husfar i kollektivet. Selv om denne stillingen nå er avviklet, fortsetter han å bo i kollektivet og arrangerer jevnlige bønnemøter og fellesmiddager. Både han og kona Ragnhild er selv studenter.

– Nå skal alt drives frivillig, så vi står på lik linje med de andre studentene.

Han forteller at det ikke har vært noe problem å få inn leietagere i år, og at han tror at mange av de nye leietakerene vil bringe et forsterket engasjement til kollektivet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Det blir alltid forandringer i dynamikken når du får inn nye folk.

Til tross for at de har måttet justere ambisjonene noe fra i fjor, er ikke Skrunes bekymret for at det skal bli mindre aktivitet på huset.

– Vi trapper ikke ned fra i fjor. Det kan godt hende det blir mer i år. Problemet var heller at vi siktet for høyt i fjor uten at det var engasjement for det, sier han og legger til: – Vi må i fellesskap finne ut hvor vi skal videre.

– Han bryr seg

Studentene virker også fornøyd med å ha Skrunes som husfar.

– Torgeir bryr seg. Han er en god mentor. Han er veldig engasjert i Bibelen, og er en vi har lært mye av. Han er en viktig ressurs inn mot det arbeidet vi gjør, sier Sørenes.

– Jeg gleder meg veldig til å bo her fremover. Det er noe spesielt i det å kunne bo sammen med andre kristne, sier Olaussen som nettopp har flyttet inn.