Stiller krav ved bistand til palestinerne

Nøye kontroll med bistand og ja til tostatsløsning er konklusjoner fra KrFs rundtur i Israel, der alarmen gikk i Jerusalem.

Etter en hektisk møtedag med palestinske politikere og ledere i Ramallah, har den store KrF-delegasjonen på 13 personer med partileder Knut Arild Hareide i spissen også fått tid til shopping i sentrum av Jerusalem.

Åtte av KrFs ti stortingsrepresentanter har vært på grensen til Libanon og fått orientering av sikkerhetssituasjonen på Golanhøydene, hatt samtaler med ledere i israelsk utenriksdepartement, påtroppende ambassadør til Norge og israelske bedriftsledere.

Nydusjet og oppstaset er de klare for en bedre middag i sentrum av Jerusalem mens kveldsmørket faller på. Olaug V. Bollestad, Hans Fredrik Grøvan og Hans Olav Syversen tar seg tid til en liten prat i hotellets foajé om inntrykkene fra den ukelange turen.

Barth Eides utspill

Med samtalene i Ramallah fersk i minne viser vi til utspillet til tidligere utenriksminister Espen Barth Eide om også å vurdere en enstatsløsning som en mulighet for å komme ut av de gamle sporene som ikke har vist seg å fungere og føre til fred. Utspillet får ingen umiddelbar støtte fra de tre KrF-politIkerne.

– Alle de vi har snakket med både i Ramallah, Betlehem og i israelsk UD taler varmt for en tostatsløsning. Palestinerne er trolig redd for at de skal bli en undertrykt minoritet i en enstatsløsning, så vi har ikke opplevd noen gehør for Barth Eides tanker, selv om det ideelle kanskje hadde vært nettopp det, sier Olaug Bollestad.

Krf møtte ledere ved Det norske representasjonskontoret til Palestina som snakket varmt for en tostasløsning som den eneste det internasjonale samfunnet vil anerkjenne. I Ramallah la også den kjente palestinske politikeren Hanaan Ashrawi sterk vekt på dette.

Les også: Myten om israelsk okkupasjon

Stiller krav til Israel

– Det som skjer i Gaza nå angår dem veldig sterkt, og de solidariserer seg fullt ut med palestinerne der. Mange har deler av sin familie i Gaza og er personlig berørt av konflikten. Vi lyttet til deres versjon av det som skjer der Israel får all skyld for problemene. Ashrawi understreket at palestinerne vil ha fred med Israel, men at Israel må fjerne restriksjonene som gjelder både for Gazastripen og vestbredden før det kan skje. Hun hevdet at bare da kan en selvstandig palestinsk stat fungere, forteller Grøvan.

Han er enig i at det må gjøres enklere å leve for folk i Gaza.

– Men det må også stilles klare krav til de som styrer i Gaza, og det må komme troverdige garantier for sikkerheten til Israel. Jeg synes Espen Barth Eide reiser et veldig viktig spørsmål, men mener det må settes klare premisser for Israels sikkerhet ved pengene som brukes til gjenoppbyggingen av Gaza, sier Grøvan.

Bistand til PA

Per Sandbergs (FrP) utspill om kraftige kutt i norsk bistand faller ikke i god jord blant de tre KrF-erne i Israel. Hans Olav Syversen hevder slike utspill fra Sandberg ikke nødvendigvis gjenspeiler FrPs politikk i regjering. Bistanden til palestinske myndigheter lover han å følge med argusøyne.

– Bistandspenger handler om tillitsbyggende arbeid. Jeg synes det er vanskelig å se at det er tillitsbyggende når palestinerne belønner de som bryter tillit og begår terror mot Israel. Jo verre handlinger de begår og lengre straffer de får, jo mer penger får de fra De palestinske myndighetene (PA), sier Syversen.

Bruken viktig

Han mener det er viktig hvordan Norge innretter bistanden, og at pengene blir brukt til å bygge opp under en positiv utvikling.

– Vi har tatt opp spørsmålet om fangelønnene og fått forsikringer om at norsk bistand ikke brukes til dette. Jeg tror det internasjonale presset på PA har gitt resultater. At den forrige fangeministeren har gått av, tar jeg som et tegn på at fangelønnene er blitt problematisk utad, sier Syversen.

Olaug Bollestad sier hun tok opp den beskjedne bruken av midler til prosjekter rettet mot barn og ungdom.

– Jeg stusser på at de bruker så lite på holdningsskapende tiltak blant barn og unge. Dersom de ikke bruker bistandsmidler til å bygge positive hodninger som bygger på kunnskap og forståelse, vil det aldri bli fred. Jeg nevnte tiltak som er med og bygger framtidens ledere, men jeg fikk ingen gode svar fra PA, sier Bollestad.

Mulighet for fred?

– Ser dere noe håp om at det kan bli fred mellom Israel og palestinerne?

Hans Fredrik Grøvan mener det viktigste framover blir å bekjempe den voksende ekstremismen i Midtøsten.

– Kampen mot ekstremismen blir viktig i arbeidet med å skape fred mellom Israel og palestinerne. Her har både jøder, kristne og muslimer en felles fiende som rokker ved ethvert demokratisk samfunn. Så er det viktig at den arabiske verden stiller seg bak en framtidig fredsavtale. Israel har allerede fredsavtaler med Jordan og Egypt, og forholdet til disse landene er relativt godt. En fredsavtale må være forankret vidt i den arabiske verden, sier Grøvan.

Hans Olav Syversen er helt enig.

– En framtidig fredsavtale mellom Israel og palestinerne må så å si være kausjonert av resten av den arabiske verden, sier Syversen.

Les også: «NRK er del av Hamas sitt propagandaapparat»

Rørt til tårer

Mens rakettene fra Gaza haglet inn over Israel onsdag var KrF-delegasjonen i Betlehem der de møtte en representant for Frikirken i Norge, som har et stort arbeid blant palestinske barn og unge der. De norske politikerne møtte også Bibelselskapets stedlige representant og en kristen palestiner som har flyktet fra Gaza.

– Møtet med disse menneskene og å høre deres historie har vært noe av det sterkeste jeg har opplevd på denne turen. De forteller om sin vanskelige situasjon både i Betlehem og på Gazastripen, og de gjør det uten hat eller ønske om hevn. Mange av oss ble rørt til tårer, forteller Bollestad.

Alarmen gikk

Tirsdag kveld gikk rakettalarmen i Jerusalem, og KrF-delegasjonen måtte i tilfluktsrommet sammen med de andre hotellgjestene. Olaug Bollestad sier det gjorde sterkt inntrykk på henne.

– Det var sterkt å komme ut i trappeoppgangen som var full av folk, og oppleve denne trusselen som israelerne lever under. Det var mødre med babyer på armen, men ingen av gjestene viste noen panikk. Etter en stund hørte vi et drønn langt borte. Så pustet alle lettet ut og gikk hver til sitt igjen, sier Bollestad.

Fredrik Grøvan har vært i Israel mange ganger, men sier dette har vært helt spesielt.

– Jeg har aldri opplevd fortvilelsen og håpløsheten så sterk som denne gangen. Israelerne må leve med frykten og daglig springe i bomberommene. Det har vært veldig sterkt å møte angsten på nært hold på denne turen, sier Grøvan.