Sender etikkstudenter til Roma

Menighetsfakultetet tilbyr et katolsk studietilbud og fagmiljø, men katolske studenter tar ikke «kontroversielle fag» ved institusjonen.

– Hvis undervisningen skal dreie seg om moral, må vi få det formidlet av katolske foredragsholdere. De fagene MF ikke dekker fra vårt synspunkt tar studentene våre i Roma, sier biskop Bernt Eidsvig i Oslo katolske bispedømme.

Dagen skrev i går at liberal utvikling på Menighetsfakultetet skaper uro. Blant professorene ved MF finner man i dag noen av de mest profilerte talsmenn for kirkelig vielse av homofile.

– Ikke mistro

Menighetsfakultetet har i sin fagkrets også et katolsk studietilbud og fagmiljø. Enkelte studenter har fullført hele studieløp i katolsk teologi ved fakultetet i samarbeid med studieopphold ved større katolske institusjoner.

– Fagene som kan være kontroversielle tar de ikke på MF, uten at det er begrunnet i noe mistro mot MF i utgangspunktet, sier Eidsvig. Han forklarer at forutsetningene er nokså forskjellige. Som luthersk institusjon, skiller MF seg fremfor alt fra katolsk lære i troslæren. Etikk og dogmatikk er blant fagene de katolske studentene tar under sitt ett til to-årige opphold i Roma, eller ved blokkforelesninger av katolske professorer som besøker MF.

EtterKirkemøtet i april i år, uttalteBernt Eidsvig til Vårt Land, at homovigsel ville betydd større avstand til Den norske kirke. Han uttrykte glede over at Kirkemøtet ikke vedtok en liturgi for å vie to av samme kjønn.

– Sentrale professorer ved MF går inn for samkjønnet vielse. Nytilsatt MF-professor Sturla Stålsett blir selve plogspissen i arbeidet med å jobbe frem en vigselsliturgi i Den norske kirke i kraft av sin lederposisjon i Åpen folkekirke. Er det problematisk?

– Det er selvfølgelig ikke en ting jeg gleder meg over, men jeg tror ikke Stålsett skal undervise våre studenter. Vi kan ikke beskytte dem mot disse synspunktene men jeg ønsker ikke at det skal skje på deres teologiske lærested. De har bibelfag, kirkehistorie og noe systemteologi ved MF.

– Er det godt nok for dere?

– Inntil det blir et problem, ja. Vi har ikke hatt noen problemer og derfor har jeg heller ikke forsøkt å gripe inn.

– Har utviklingen ved MF vært et tema i Den katolske kirke?

– Nei, egentlig ikke. Det faglige miljøet har vært bra. Vi har hatt utelukkende gode erfaringer med MF som har vært veldig imøtekommende mot oss. MF som institusjon støtter heller ikke Stålsett. De gir ham en lærestol, mener biskop Eidsvig.

– Bibeltroskap i høysetet

Menighetsfakultetet tilbyr også pentekostale studier. Sigmund Kristoffersen, leder i Pinsebevegelsens lederråd vedgår at han er skeptisk til utviklingen ved institusjonen.

– Til å begynne med var bibeltroskap i høysetet ved fakultetet. Nå ser jeg at flere og flere lærere blir ansatt som har en annen profil enn den opprinnelige. Jeg tror ikke det nødvendigvis må skape problemer om en pinsevenn går der, men vi er opptatt av å bygge vår egen skole på et pentekostalt grunnlag. Det gjør vi sammen med baptistene, sier Kristoffersen, med henvisning til Høyskolen for Ledelse og Teologi i Stabekk ved Oslo.

– Vi må satse på en teologisk utdannelse med vekkelsestradisjon. Vi er konservative kristne, og har blant annet et godt alternativ slik at den pentekostale konservative tenkningen rundt samlivsspørsmål blir ivaretatt, sier Kristoffersen.

Pinsevenn og tidligere leder i lederrådet, Terje Hegertun er ansatt som lærer ved MF. Om den teologiske pluraliteten ved institusjonen sier han følgende:

– Det er vanskelig å se at en vitenskapelig høyskole og et akademisk miljø skulle være teologisk mer restriktiv enn kirken som den i hovedsak utdanner medarbeidere til. Det meningsmangfoldet som har befestet seg dypt inn i ledelsen av kirken vil en institusjon som MF ikke være upåvirket av.

Flere stemmer

Hegertun peker på et fagmiljø som både er økumenisk åpent og har en vilje til «å lytte inn flere stemmer og hente opp erfaringsdimensjonen ved troen og livet». Det tror han skyldes den samme idéhistoriske utvikling.

– MF er i dag både mer «pentekostalt», mer «metodistisk», og mer «katolsk» enn det noen gang har vært. Ingen vil tilbake til en tid da MF var en konfesjonelt lukket presteskole.

Hegertun mener at utviklingen åpner for et mer likestilt faglig miljø.

Selv lever han godt med situasjonen ved fakultetet.

– Ja, fordi MF gjennom sitt linjeskifte forholder seg til den globale kirkelige virkelighet. På noen punkter er vi uenige, og det våger vi å ventilere. Men grunnleggende snakker vi det samme språket, sier han.