Mener kirke og bedehus utfyller hverandre

Sigrid Sigmundstad opplever at forholdet mellom misjonsorganisasjonene og Den norske kirke er blitt mer tilspisset i Stavanger bispedømme. Hun mener det er viktig å bekrefte bedehusets betydning.

Klikk her for ålese siste nytt om Den norske kirke

-----

Den kirkelige avstemningen om hvem som skal bli ny biskop i Stavanger, er akkurat begynt. Dagen har intervjuet de fem kandidatene.

Ivar Braut (60), soknepresti Birkeland menighet, Fana prosti, Bjørgvin bispedømme.

Helge Gaard (58), prost i Karmøy prosti, Stavanger bispedømme

Torstein Lalim (58), prost i Nedre Romerike, Akershus

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Bård Mæland (49), prorektor og professor ved VID Høgskole, studiested Misjonshøgskolen

-----

– Sigrid Sigmundstad, hvorfor er du villig til å bli biskop i Stavanger?


– Det er først og fremst fordi jeg er glad i kirken vår ønsker å ta medansvar for kirken med den erfaringen og kompetansen som jeg har.


Hvilket forhold har du til bispedømmet?


Jeg er oppvokst her og kjenner det godt fra den tiden. Nå er jeg prost i Ryfylke, men før dette har jeg vært både i Nord-Norge og lenge på Sunnmøre. Det gjør at jeg også har bred erfaring fra andre bispedømmer.


Artikkelen fortsetter under annonsen.

Hvor vil du plassere deg i kirkelandskapet?

Det er jo et stort spørsmål som det er ganske vanskelig å svare kort på. Jeg er oppvokst i en kristen familie der jeg fikk se kristen tro i praksis, og vi kunne snakke åpent om tro og liv. Norges KFUK/KFUM ble viktig for meg i ungdomsfasen. Jeg plasserer meg midt i Den norske kirkes landskap og er utdannet på Menighetsfakultetet. Basen i teologien min er frelsesmysteriet. Jesus er den som forsoner verden med Gud. Det gjelder oss alle, gir oss en unik verdi og utfordrer oss til radikal omsorg for hverandre.


Hvordan søker du fornyelse i troslivet ditt?


Det å skulle forberede gudstjenester er for meg en god grunnfornyelse, jevnt og trutt. Da opplever jeg at Gud kommer i møte med livet. Ellers er jeg blant dem som trenger å trekke meg tilbake i stillhet med bibeltekstene og være i hverdagssamtalen med Gud. Når jeg kjører bil, snakker jeg mye med Vårherre.


– Stavanger er misjonsbispedømmet foran noen. Hvilket forhold har du til misjon?


Det første bildet som kommer opp, er av våre egne misjonærer fra den lille bygda der jeg vokste opp. Berit Helgøy, som senere ble gift Kloster, kom og fortalte om det hun hadde opplevd i Latin-Amerika. Jeg ble utrolig fascinert av kombinasjonen av evangelieforkynnelse og det å være til stede i folks liv med hjelp og støtte. Det samme hadde jeg lyst til å holde på med, men jeg kjente at jeg skulle gjøre det her i Norge og ikke skulle ut og reise. Nå er jeg med i en NMS-forening på Fister, der vi bor. 


Artikkelen fortsetter under annonsen.

De lavkirkelige miljøene står sterkt i Stavanger bispedømme. Hvordan vil du bygge bro til dem?

For det første vil jeg bekrefte at både kirke og bedehus er veldig viktige side om side. Vi supplerer hverandre på en viktig måte, tror jeg. Det gir et mangfold til det kristne arbeidet i bispedømmet. Det har også vært en utfordring at deler av organisasjonslivet har reagert så sterkt på homofilivedtaket på Kirkemøtet. Jeg ser at mange går både i kirke og bedehus, men at vi nå har en periode da det har vært noe mer tilspisset. Da har jeg lyst til å være med å snakke om rikdommen i at vi er forskjellige, og at det er Jesus som binder oss sammen.


Bjørn Eidsvåg mener at Jesus ikke døde for våre synder, men for visjonen han trodde på. Hva vil du svare Eidsvåg?

For meg er frelsesmysteriet helt grunnleggende. Jeg forstår at vi i vår tid trenger å snakke om troen på nye måter, og jeg synes det er bra at Bjørn Eidsvåg utfordrer oss til å tenke gjennom hva vi egentlig mener og finne ord og formuleringer som treffer. Samtidig kjenner jeg det gjelder å holde fast på hva som er kjernen. For meg er frelsesmysteriet, det at Jesus soner vår synd og seirer over dødes makt, helt grunnleggende for det vi skal forkynne. Der er både menneskeverdet og etikken forankret.


Tidligere biskop Tor B. Jørgensen avviser at et menneske kan gå fortapt. Er du enig?

Bibelen er helt klar på at det er to utganger på livet, og at det kommer et oppgjør og en dom. Jeg må si at jeg tenker som Paulus - og jeg håper virkelig han har rett - når han sier at Kristus skal bli alt i alle. At det er ondskapen som taper, og Gud som vinner. Om det er enkeltmennesker som kan gi seg fullstendig over til det onde, vet jeg ikke. Det jeg vet, er at Jesus går god for oss. Vi er alle syndige mennesker som han har gått i døden for. Der er det jeg forankrer min tro. Guds kjærlighet gir meg trygghet.


Du ønsker å vie likekjønnede par. Er det et standpunkt du har hatt lenge?

Jeg har ganske lenge hatt det standpunktet at jeg tror det er viktig for likekjønnede par å kunne få leve ordnet med sin seksualitet i et forpliktende, likeverdig parforhold. I utgangspunktet skulle jeg prinsipielt gjerne kalt det noe annet enn ekteskap, men nå har samfunnet kalt det ekteskap. 


Hva svarer du dem som mener at dette bryter med klassisk kristen tro?

– Det må man kunne si. Jeg er uenig i det. Det handler om bibeltolkning. Jeg forankrer mitt syn like mye i Bibelen som de gjør. Det er min mening og mitt syn, men jeg respekterer at andre tenker annerledes.


Hva svarer du hvis noen spør deg hvorfor du er kristen?


Det er fordi jeg både tror og erfarer at den treenige Gud finnes. Gud er skaperen vår, og Jesus er den som har vist oss hvem Gud er og har åpnet himmelen for oss. Jeg trenger daglig nåden og den kraften som den treenige Gud har for oss.

Les også: