FESTNING: Politi med maskingevær holder nå vakt utenfor synagogen i Bergstien i Oslo etter terroren i København.

Livredde jødiske foreldre i Oslo

Norske jøder og norsk politi tar ingen sjanser. Frykten etter volden i København har spredd seg til Oslo.

Det er steinhard holke i gata, kulda biter. Tre små blomsterbuketter henger i smijernsporten til synagogens hovedinngang. De er hilsener til en liten gruppe norske jøder, maksimalt 1500 i tallet, men skaper ingen sommerstemning i Bergstien 13.

Blomstene minner bare om det kalde hatet som førte til drapet på Dan Uzan, den 37 år gamle vakten utenfor Det jødiske Trossamfund i København lørdag kveld.

LEDERARTIKKEL: Når terroren kommer nærmere

– Livredde

Den første vi treffer ved synagogen denne mandagsmorgenen er en sikkerhetsvakt, en høy ung mann.

Det Mosaiske Trossamfunnn (DMT) har en egen security-gruppe som er ansvarlig for den daglige sikkerheten ved synagogen. De ser ut som proffe sikkerhetsvakter, med uniformer og kommunikasjonsutstyr, men er helt vanlige folk.

«Gruppen er, som alt annet hos oss, frivillig, men er kritisk for vår daglige drift», som det står på DMTs nettside.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Les om København-angrepet her

Av ren nødvendighet er jøder blitt vant med å forsvare seg, og synagogen med tilstøtende bygninger er som en festning.

Vakten er vennlig, men bestemt. Han vil ikke bli intervjuet, og han ber om ikke å bli fotografert, selv ikke bakfra.

Vi spør om han tror vi kan få snakke med noen av foreldrene som kommer med barna sine til den jødiske barnehagen i Bergstien. Det avviser han med en gang.

– Foreldrene er livredde. Ingen vil snakke, er det eneste han vil si før han henviser til sikkerhetssjefen som også er en frivillig ung mann.

– Støtter hverandre

Han slipper oss ikke inn og har ikke tid til å snakke lenge.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Det er flere frivillige i menigheten her som hjelper til med sikkerheten. Vi har et samhold, og vi støtter og hjelper hverandre nå. Slik har det alltid vært når det er forfølgelse, sier sikkerhetssjefen.

Han leder korpset av frivillige vakter og forteller at det er tilsvarende grupper ved de andre nordiske synagogene.

Kjente offeret

Kontakten mellom jøder i Norge, Danmark og Sverige er tett. De er ikke flere jøder i noen av de nordiske landene enn at de alle trenger å kjenne seg som medlemmer av en stor jødisk familie.

– Jeg kjente personlig han som ble skutt i København, forteller sikkerhetsvakten. – Jeg er ikke alene om det. Det er flere danske jøder her i Norge, og de har slekt i Danmark.

Det er lett for den unge jødiske vakten å identifisere seg med dem som fikk volden tett innpå seg i den danske hovedstaden.

Samtalen er over. Noen arbeidsfolk må sluses inn i synagogen. Dette er ikke dagen for de dype og lange refleksjoner.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Litt lenger opp i bakken slippes småbarnsforeldre med barnevogner inn porten, tett fulgt av den andre vakten.

Ved hovedporten står to politimenn med skarpladde maskingeværer. Øverst i Bergstien, på hjørnet der gata møter den enveiskjørte Geitemyrsveien, står en politibil og markerer ordensmaktens tilstedeværelse.

To ganger på en liten halvtime passerer en ekstra politipatrulje stedet. Den ene stanser og blir værende en kort stund før de to tjenestemennene i bilen kjører videre. Rett før vi drar, kommer det en patrulje til. Den passerer i lav hastighet.

Den som måtte komme på den tanke å angripe synagogen i Bergstien i disse dager, må forvente å møte motstand. Her passes det godt på.

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/en_US/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Post by Dagen.

Strengt

Suzanne Aabel (33), kjent blogger og småbarnsmor, hadde tidligere sin nå fem år gamle sønn i den jødiske barnehagen. Hun besluttet å ta ham ut derfra, blant annet fordi sikkerheten er så streng.

– Barna må slippes inn gjennom to skuddsikre sluser mellom klokka halv åtte og halv ti om morgenen. Jeg skjønner at det må være sånn, men jeg trengte en barnehage med mer fleksibilitet, forteller Aabel til Dagen.

Etter ulike tilfeller av vold mot jøder i Europa de siste årene, har hun ofte vært i telefonkontakt med andre unge jøder. Så også etter hendelsen i København.

– Vurderer yngre jøder nå om det er smart å bo i Norge?

– Jeg tror det er forskjell på dem som er aktive i den jødiske menigheten og de som ikke er det, sier Aabel som var mer aktiv der tidligere enn nå. – Jeg tror de som er aktive, har et større samhold. Da føler de seg tryggere, mener hun.

Hun er usikker på om mange unge, norske jøder nå føler seg så utrygge i Norge at de vurderer å flytte til Israel. På tross av at Israels statsminister, Benjamin Netanyahu, har oppfordret europeiske jøder til å emigrere, påpeker hun at Israel er et land i en nærmest konstant krigstilstand.

– Det er fint å være jøde i Norge og ikke farlig å være her, men det er skummelt når det skjer noe slikt som det som skjedde i København, medgir hun.

Jøder i Norge

Det bor omkring 1500 jøder i Norge. De har historisk vært utsatt for diskriminering og forfølgelse og var utestengt fra Norge fram til 1851.

26. november 1942 ble 532 jøder sendt til Auschwitz. Bare ni overlevde.

Synagogen i Oslo er blitt angrepet flere ganger. I 2006 ble den ble beskutt. Den er under konstant politiovervåkning og beskyttet med store sementblokker. Etter lørdagens terror i København holder væpnet politi vakt.

Les også
Norske jøder redde etter Paris-terror – ber om mer vakthold
Les også
Europeiske jøder og journalister i livsfare
Les også
– En syretest på demokratiet
Les også
Politiet jakter på gjerningsmann etter terror i København
Les også
En drept og tre politifolk såret i København – gjerningsmann på frifotFakta om trusler og drap i Muhammed-karikaturstriden
Les også
Økt sikkerhet ved synagoge kan ha forhindret massakreAngrepene i København