Bygger karakter etter vikingidealer

Moderne vikinger i Telemark vil bygge karakter i gutter og menn etter de gode mannsidealene i vikingtida. Til oppfostringen hører hærkamp og tokt med vikingskipet «Åsa».

Barn trenger bedre forbilder enn Kaptein Sabeltann og Spiderman, mener Anders Kvåle Rue fra Svartdal og Øystein Rivrud fra Heddal. Derfor har de etablert «Olavs menn», en kristen vikinggruppe som arbeider for økt bevissthet rundt arven etterOlav den hellige og formidling av vikingtidens historie og kultur.

Blant mannsdydene på Olav Haraldssons tid var mot, styrke, utholdenhet og ordholdenhet.

– I dannelsesprosessen fra gutt til mann la man også vekt på å utvikle evnen til å bli en person man kunne stole på og som hjalp venner i nød. Målet vårt er nettopp å bygge selvtillit og ansvarlighet parallelt med motorikk og fysisk styrke, forteller kongsmennene Anders og Øystein.

LES:Tor og Odin får nytt tempel på Island

Det skjer så mye spennende i den digitale verden at virkeligheten kan fortone seg kjedelig, påpeker de to. Olavs menn bygger derfor virksomheten rundt to tøffe hovedaktiviteter: Vikingskipet «Åsa» og en fersk hærkamp-gruppe.

– Tidligere har vi vært engasjert i liksom-fekting på film, men da vi fant ut at Norges beste hærkamp-trener bor på Notodden ble det mer seriøst. Hærkamp er en røff og regulert sport som går ut på å slåss med butte sverd uten å skade motparten.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Rodde til England

Guttene som er med Olavs menn får også boltre seg på fagre «Åsa» – en kopi av selveste Osebergskipet, med plass til 26 roere.

– Vi kom over skipet da vi skulle tilEngland sammen medUngdom i Oppdrag i forbindelse medOL-åpningen iNewcastle i 2012. Vi rodde over for å takke engelskmennene for at de sendte misjonærer tilNorge i vikingtida. Et sameie bestående av syv Olavs-menn ogSandefjord-mannen Per Bjørkum eier nå skipet, som både leies ut og er en unik opplevelses- og formidlingsarena for unge vikinger.

Æreskodeks

Anders Kvåle Rue og Øystein Rivrud gikk begge lenge og ønsket seg et miljø med to fellesnevnere: Kristen tro og interesse for vikingtida, med særlig fokus på Olav Haraldsson, mer kjent som Olav den hellige.

– Selv blant kristne har det vært lite fokus på kongene som kristnet landet vårt. Mange fordømmer dem som rå og voldelige, men om vi ikke forsoner oss med kongene som la grunnlag for Norges nasjonale og kristne identitet har vi et problem, sier Kvåle Rue.

VerkenOlav Haraldsson eller de andre vikingene brukte så mye vold som mange forestiller seg, mener lederne av Olavs menn. Vold ble ikke anvendt for voldens skyld, men for å få gjennomslag for det man ville og trodde på. Det var slik avgjørelser ble tatt på den tida, ikke bare iNorden.

– Det var en råskap i tidlig vikingtid som jeg langt fra applauderer, men vikingene reiste ikke til et fredfullt Europa. De kom til samfunn der de også avgjorde uenighet ved kamp. Til vikingens æreskodeks hørte imidlertid at han kunne drepe en fiende i strid, men aldri ta livet av eller skade en svakere part, poengterer Anders Kvåle Rue.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

LES:TX Vikings fjernet fra programmet

– Vi nordmenn har skammet oss over vikingene lenge nok. Verden for øvrig ser med langt mer positive øyne på dem. Det er mange trekk ved vikingkulturen som vi med stolthet kan bringe videre.

Til kildene

At Norges mest kjente konge kanskje var født iSauherad gjør ikke interessen for ham mindre blant vikingentusiastene iTelemark. Nyere forskning kan nemlig tyde på at Olavs far, Harald Grenske, hadde hovedsete på Gvarv.

Norge hadde vært på utenlandske hender i 15 år da Olav kom og tilkjempet seg landet. Etter de nye lovene fra Mostertinget i 1024 ble hedensk gudsdyrkelse forbudt. Olav innførte likeverd mellom trell og høvding, han var en samfunnsreformator og nasjonsbygger.

Fra barnelærdommen vet vi at Olav den hellige raskt ble internasjonalt kjent. Etter helgen-kåringen har pilegrimer i tusentall oppsøkt Nidarosdomen der han er gravlagt. Olavs-kirker ble bygget over hele Europa, og portrettet hans finnes endog på en av søylene i Fødselskirken i Betlehem.

Da Olavs menn ble etablert i 2009 var det på Stiklestad – der helgenkongen fikk sitt banesår. De voksne Olavs-mennene har ikke bare fotfulgt «Norges evige konge» i hjemlandet, men også til Rouen i Frankrike, der han ble døpt og til Istanbul, der det finnes Olavsalter i Mariakirken.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Ruver

– Hva er det ved Olav Haraldsson som fascinerer?

– For meg er han først og fremst personifiseringen av den norske kristne vikingidentiteten.

Han ruver i norsk historie, både som konge og som nasjonalhelgen. Det er så mye å si om ham at det er vanskelig å vite hvor man skal begynne eller avslutte, sier Kvåle Rue.

– Han fulgte kallet sitt, selv om det kostet ham livet. Han var standhaftig, han ga seg ikke. Alle har et kall, så der har vi noe å lære. Som det står i Kongespeilet (norsk læreskrift fra 1200-tallet, journ. anm.): «Mennesket er bestemt til å være en kostbarhet i verden og en kostbarhet i den neste verden. Det beror på han selv om han vil skaffe seg den odel han er født til», supplerer Rivrud.

Bønnekjempe

– Vi vet ikke om Olav kunne lese og dermed tilegne seg det bibelske budskapet selv, men vi vet at troen var viktig for ham og at han kunne tilbringe hele netter i bønn, forteller han.

Olav Haraldsson kan ikke kalles verken misjonær eller predikant, men han var overbevist om at endetiden var nær og at det hastet med å spre det kristne budskapet. Ufeilbarlig var han ikke, men like fullt et mannsideal også i dag, oppsummerer representantene for Olavs menn anno 2016.

I en verden der barn har digital tilgang til hele verden er det viktig å kjenne sin nasjonale arv og historie, understreker Anders Kvåle Rue og Øystein Rivrud.

– Gjennom Olavs menn har vi gleden av å se barn og unge utvikle sin karakter og bli sunne og hele mennesker.