Arkansas forbyr medisinsk behandling av barn med kjønnsdysfori

Den nye loven sier at det er svært bekymringsfullt at helsevesenet tillater drastisk og irreversibel behandling som sterilisering, til tross for mangel på studier som viser at fordelene ved slik behandling overstiger risikoen.

Loven har fått navnet «Redd ungdom fra eksperimentering». Den forbyr leger å behandle pasienter under 18 år som ikke identifiserer seg med sitt biologiske kjønn, behandling med hormoner eller operasjoner.

I vedtaket heter det at lovens formål er å beskytte unge personer mot eksperimenter. Det argumenteres med at kliniske studier viser at risikoen ved slik behandling er mye større enn fordelene og at det er stor fare for komplikasjoner.

Loven viser til tall fra American Psychiatric Association der det framgår at bare en svært liten del av befolkningen opplever uro knyttet til å identifisere seg med sitt biologiske kjønn. For gutter er tallet mellom 0.005% og 0.014% og for jenter 0.002% og 0.003%.

Videre siteres studier som viser at de aller fleste av disse finner seg til rette i sitt kjønn som unge voksne, slik at ytterligere inngripen er unødvendig.

Behandling øker risikoen for hjerteinfarkt og kreft

De som likevel utsetter seg selv for medisinsk behandling, har stor risiko for alvorlige komplikasjoner. Det er heller ikke bevist at uro knyttet til kjønnsidentitet avtar som følge av behandlingen. Selvmordsraten blant de som har gjennomgått behandling, er fortsatt forhøyet i forhold til befolkningen ellers, står det i loven.

Risikoen ved kirurgiske inngrep som kastrering og konstruksjon av vagina hos biologiske gutter adresseres i loven. Det samme gjør hormonbehandling. Jenter som behandles med hormoner, risikerer ifølge lovteksten blant annet leversvikt, hjerteinfarkt, slag, brystkreft og tap av evnen til å få barn. Mange av de samme skadene kan ramme gutter som får hormonbehandlingen.

Loven sier at det «er svært bekymringsfullt at helsevesenet tillater drastisk og irreversibel behandling som sterilisering til tross for mangel på studier som viser at fordelene ved slik behandling overstiger risikoen». Fra 2015 til 2016 steg antallet operasjoner som utføres på de som ønsker et annet kjønn, med 20 prosent i USA.

– Et produkt av kulturkrigen

Den republikanske guvernøren, Asa Hutchinson, la ned veto mot loven, men ble nedstemt av folkevalgte i representantenes hus og senatet i delstaten.

Legeforeninger i delstaten er motstandere av loven, og Hutchinson advarer om at ungdom som gjennomgår slik behandling, må ty til det svarte markedet eller andre delstater så snart loven trer i kraft.

Loven er ventet å tre i kraft i sommer. Hutchinson sier at han ville ha signert loven hvis den kun forbød kjønnsoperasjoner for mindreårige, noe Arkansas heller ikke utfører i dag. I sin nåværende form går loven derimot for langt og er et «produkt av kulturkrigen i USA», hevder guvernøren.

Den innflytelsesrike borgerrettighetsorganisasjonen ACLU varsler at den vil utfordre den nye loven i rettsvesenet.

– Denne avgjørelsen ignorerer en rekke lokale leger, nasjonale helseeksperter og unge transpersoner og deres foreldre, skriver ACLU på Twitter.