Juridisk kjønn – hva er konsekvensene?

«Lov om endring av juridisk kjønn» ble vedtatt av Stortinget i 2016. Men hva er lovens konsekvenser?

Før kunne man med et raskt blikk slå fast om det nyfødte barnet var gutt eller jente. Alle regnet med at jenta vokste og ble kvinne, mens gutten ble mann. Så enkelt er det ikke lenger.

Nå kan enhver norsk borger skifte (juridisk) kjønn ved å fylle ut et skjema. «Lov om endring av juridisk kjønn» ble vedtatt av Stortinget i 2016. Men hva er lovens konsekvenser?

«Skeiv ideologi» ligger til grunn for loven. Her er kjønn ikke knyttet til biologiske realiteter, men til hvert enkelt menneskes opplevelse av sin egen identitet. Bak loven står Helse- og omsorgsdepartementet der Bent Høie er statsråd.

Høie uttalte til NRK allerede i 2015: «Det er faktisk du som vet hvem du er. Det bør være opp til enkeltmennesket, ikke staten, å avgjøre hvilket kjønn du tilhører.»

Lovforslaget ble fremmet i statsråd 18. mars 2016. Loven representerer et radikalt brudd med tidligere tenkning og praksis.

Professor Marit Halvorsen ved Institutt for offentlig rett har hevdet at Norge har fått Europas mest liberale lov om juridisk kjønn. Tidligere var kjønnsskifte forbundet med krav om grundig medisinsk utredning og diagnose, hormonell behandling eller kirurgi.

Nå kan en person over 16 år få nytt juridisk kjønn tildelt over internett uten prøving eller rådgivning, og uten kontakt med helsevesenet. Også for barn som er fylt seks år er dette enkelt, hvis begge foreldrene er enige.

Departementet antar at endring av kjønnsidentitet er vernet av retten til privatliv. Men internasjonale menneskerettigheter gir ikke grunnlag for dette.

Proposisjonen viser til Europarådets ministerkomités LHBT-anbefaling fra 2010 og til de såkalte «Yogyakarta-prinsippene». Men ikke noe av dette er juridisk bindende.

Stortingets flertall ga sin tilslutning til departementets lovforslag. Bare KrF og Sp stemte imot den nye loven. De mente (med god grunn) at den manglet både tilstrekkelig forarbeid og konsekvensanalyser.

Bemerkelsesverdig er det at selv om loven ble vedtatt med virkning fra 1. juli 2016, foreligger det fortsatt ingen lovkommentar! Advokat Lars André Strøm Arnesen fikk oppdraget. Han er ansatt i advokatfirmaet «Vaar advokat AS».

Dette firmaet har fått ros av den internasjonale «skeive» organisasjonen YGLIO for sin medvirkning til å utforme organisasjonens strategidokument, datert november 2019! Lovkommentaren skal utgis på Universitetsforlaget. Men tidspunktet for utgivelsen er stadig blitt utsatt.

En lovkommentar må ta utgangspunkt i lovens forarbeider, der proposisjonen, stortingsinnstillingen og stortingsdebatten står sentralt.

Men når disse inneholder svært lite konkret om konsekvensene av loven, fordi disse aldri ble utredet, vil kommentaren i stor grad kunne utformes slik forfatteren og hans oppdragsgiver ønsker.

Lovens konsekvenser er omtalt i loven § 6. Hovedreglen er: «Det juridiske kjønnet skal legges til grunn ved anvendelsen av andre lover og forskrifter.» La meg nevne eksempler på spørsmål som krever svar:

Fødselsnummeret til en person har vært konstruert slik at det 9. sifferet er et partall for kvinner og et oddetall for menn. Tallet er knyttet til biologisk kjønn og har fulgt personen gjennom hele livet som tegn på identitet.

En person som endrer kjønn, får nå tildelt nytt personnummer, men må selv sørge for å få nytt pass, førerkort og banklegitimasjon. Ofte skifter personen navn samtidig.

Dette skaper mye unødvendig arbeid. Skal en person som har endret juridisk kjønn og navn ha krav på å få utlevert nye vitnemål fra skoler og nye attester fra arbeidsgivere?

På norske pass er kjønn angitt ved F eller M. Hittil har dette vært en angivelse av biologisk kjønn, fordi dette enkelt kan brukes ved identifisering. Juridisk kjønn er selvvalgt og usynlig.

Men nå er det juridisk kjønn som skal stå på passet. Det betyr at en person som har M i passet, kan se ut som en kvinne i passkontrollen. Er dette uten problemer?

Identitetspolitikk er et følsomt område, også når det gjelder bruk av språk. Noen har en naturvitenskapelig oppfatning av mennesket og virkeligheten og anser begrepene mann og kvinne som biologisk bestemt.

I proposisjonen står det: «Å ha det juridiske kjønnet som man identifiser seg med, gjør at ungdom står sterkere opp mot slik som bruk av feil pronomen, navn, feil kjønnsdeling og i de tilfeller hvor vi ser at lærere ikke anerkjenner elevenes kjønnsidentitet.»

Kan en lærer som omtaler en transjente (som biologisk er gutt) som «han», bli anklaget for diskriminering eller hatefull ytring? Vil en transmann med rette bli fornærmet dersom legen sier at han har livmorkreft eller at han snart skal bli mor?

Konkurranseidrett har skilt mellom menn og kvinner etter biologisk kjønn.

Kan en mann nå endre juridisk kjønn og dermed ha fordel av å konkurrere som kvinne? Kan personer endre juridisk kjønn for å komme lettere inn på studier der opptakskravene er ulike for menn og kvinner?

Anta at vedtektene krever at det skal være minst 40 prosent av hvert kjønn i et styre. Kan dette ordnes ved at noen endrer juridisk kjønn?

Skal transkvinner (som biologisk er menn) som følge av den nye loven ha rett til å bruke toaletter, garderober, badstuer m.m. beregnet på kvinner? Dette spørsmålet har utløst stor strid i flere land.

Kvinneorganisasjoner har tidligere hatt rett til å avgrense medlemskap og ansvarsområde til biologiske kvinner. Skal nå alle måtte inkludere transkvinner? Er kampen for kvinners rettigheter tjent med at det blir uklarhet om hvem som er kvinne?

En alvorlig følge av loven er at unge som har skiftet kjønn over internett, kan ønske å følge dette opp med hormonbehandling og operasjon. Dette kan påføre dem irreversible kroppslige endringer, blant annet livsvarig sterilitet.

Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS) har hatt enerett til å behandle slike. Dette skjer på et høyt faglig nivå. De vet at ønsket om å endre kjønn ofte er knyttet sammen med ulike sykdommer av psykisk art.

Og de vet at de aller fleste slår seg til ro med sitt biologiske kjønn etter puberteten. Det er betenkelig dersom denne helsetjenesten blir desentralisert, slik flere partier nå går inn for.

Det er problematisk at HelseNorge viser dem som ønsker råd i forbindelse med kjønnsdysfori, til organisasjoner som Foreningen FRI, Skeiv Ungdom og Forbundet for transpersoner i Norge. Kan noen stilles økonomisk til ansvar for alvorlige skader som følge av uforsvarlig medisinsk rådgivning eller behandling?

Loven utløser en meget kostbar og arbeidskrevende reform. Finnes det forskning som gir grunn til å tro at en liberal adgang til å endre kjønn har en helsegevinst?

Det er positivt at helsevesenet vil hjelpe de som virkelig sliter med sitt biologiske kjønn og ønsker endring. Men er det en god løsning å lovfeste den radikale og livsfjerne virkelighetsoppfatningen at kjønn er frikoblet fra biologi og noe som alle nordmenn fritt kan velge, med alle de konsekvenser dette får for samfunnet?

Bent Høie er initiativtakeren og drivkraften bak loven. Han må kunne gi tydelige svar på disse spørsmålene. Hva er egentlig hans overordnede hensikt med loven, utover å få stadfestet den «skeive» ideologien i lovs form?

Mange spør seg: Hvordan var det mulig å få Stortingets flertall med på dette?