Jo, Luther var antisemitt

En person som oppfordrer til vold mot jøder, er en antisemitt. Uansett om han samtidig er en reformator og en viktig person i protestantisk kristenhet.

Det var nettopp denne debatten vi håpet å kunne gjøre oss ferdig med før Luther-jubileumsåret som nå bare er noen uker unna. Vi trodde at bispemøtets klare og sterke beklagelse avMartin Luthers jødefiendtlighet i dokumentet «Arven fra Luther og det jødiske folk» som ble offentliggjort nylig, skulle være sluttstreken for dette ordskiftet.

Det hadde vært en verdig og god avslutning. Vi kunne frimodig og takknemlig gått inn i reformasjonsåret for å feire det gode vi har fått fra Luther etter først å ha tatt klar og nødvendig avstand fra reformatorens antisemittisme.

I stedet insisterer nå altså professorKnut Alfsvåg(Dagen 5. desember) på at «Luther var ingen antisemitt». Han stusser over den omtalte bispeuttalelsen og mener at lederen vi skrev med støtte til det dokumentet representerer «en nokså tvilsom beskrivelse».

Det synes å være et hovedpoeng for Alfsvåg at Luthers utfall mot jødene kom som et resultat av at han ikke maktet å nå dem med evangeliet om Jesus. Han kan ikke karakteriseres som antisemitt fordi han ikke hadde et rasistisk, men et religiøst motiv for sine hatske karakteristikker mot jødene, hevder Alfsvåg.

Mener professoren virkelig at det er en formildende omstendighet som frikjenner Luther for betegnelsen «antisemitt»? Det synes ikke vi. Skuffelsen over manglende misjonssuksess gjør da ikke Martin Luthers voldsoppfordringer mot jødene noe bedre. Snarere gjør det dem enda verre.

For vi vil minne professor Alfsvåg om at det faktisk er oppfordringer til vold vi snakker om. Luthers bok «Om jødene og deres løgner» fra 1543 inneholder en oppskrift i flere punkter om hva man bør gjøre med jødene, som i samme skrift for øvrig omtales som giftslanger, djevelens barn og parasitter.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Jødenes synagoger og hus bør settes i brann, oppfordrer Luther. Og den oppfordringen fulgte som kjent hans tyske landsmenn 400 år etter. Først brente de synagogene og husene deres. Og deretter brente de jødene selv.

En voldsoppfordring mot jøder uansett om den er religiøst eller rasistisk motivert kvalifiserer etter vår mening for karakteristikken antisemittisme, selv om vi selvfølgelig er klar over at selve begrepet er av nyere dato og ikke kom i bruk før på slutten av 1800-tallet.

Jødenes fiender opp gjennom historien helt fra den onde Haman, som vi møter iEsters bok, frem til vår egen tids nazistiske eller islamistiske jødemordere, har brukt ulike begrunnelser og påskudd. Men dypest sett er det samme fenomen vi snakker om. Det evige hatet mot det jødiske folket. Jødehatet, sykdommen som bare rammer ikke-jøder, men som kun jøder dør av.

En debatt om Luthers motiver er etter vår mening en avsporing ved inngangen til reformasjonsjubileet. Det viktige er hva han har skrevet. Og det aller viktigste er å ta kraftig avstand fra det, slik et samlet bispemøte nå så forbilledlig har gjort.