Vegard Grøtt, NTB scanpix
Ja til dobbelt statsborgerskap
Rekordmange nordmenn reiser ut til andre land for å studere eller jobbe for eksempel i misjonstjeneste. Mange av disse finner kjærligheten ute og vil bosette seg der. Det at norsk lov tvinger disse til å velge mellom norsk eller landets identitet setter mange i en vanskelig og helt unødvendig situasjon.
KrF har i sitt andreutkast av programmet for neste stortingsperiode gått inn for at Norge bør tillate dobbelt statsborgerskap. I en mer og mer globalisert verden der folk i økende grad flytter på seg er det tid for å oppheve forestillingen om den singulære nasjonalidentiteten.
Det er uheldig at personer som skatter til Norge og som har bodd her i mer enn ti år, må velge sin nasjonalidentitet for å kunne delta i stortingsvalg, så vel som sentrale deler av norsk samfunnsliv som for eksempel å jobbe som politi.
Et forbud mot dobbelt statsborgerskap rammer utlendinger ulikt. Mens EU-borgere har passfrihet, som gjør at man enkelt kan besøke familie eller venner i andre land, gjør forbudet det vanskelig for personer utenfor EØS. Konsekvensen er at mange som gjerne vil bli norske, velger å la være. Den markante økningen i statsborgerskapssøknader i Danmark etter lovendring i 2015 ble forklart med muligheten til å beholde bånd til opprinnelseslandet.
