For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold vi publiserer

☀️ SOMMERKAMPANJE 1 krone, ut august Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

Fortsett 👉

Islam og «menneskerettighetene» i Kairo-erklæringen

Den muslimske verden håper på sikt å få stadig mer gjennomslagskraft for sin versjon av menneske- rettighetene. FN-systemet settes under press for å gjøre kampen mot blasfemi til en menneskerettslig forpliktelse, skriver Eivind Flå.

Publisert Sist oppdatert

Re­spek­ten for tan­ke-, sam­vit­tig­hets- og re­li­gions­fri­het er en hjørne­stein i vårt de­mo­kra­ti. I de fles­te mus­lims­ke land er det ikke bare man­gel på disse fri­he­ter, men også et stort un­der­skudd på de­mo­kra­ti.

Vi er, ikke minst på grunn av isla­mis­mens frem­gang, vitne til al­vor­li­ge men­neske­ret­tig­hets­brudd på mange plan. Dette skjer til tross for at en rekke mus­lims­ke land har skre­vet under på FNs men­neske­ret­tig­hets­er­klæ­ring.

Pro­ble­met er at mange mus­lims­ke land også for­hol­der seg til en al­ter­na­tiv mus­limsk men­neske­ret­tig­hets­er­klæ­ring, nem­lig Kai­ro-er­klæ­rin­gen fra 1990. Det over­ord­ne­de i denne er­klæ­rin­gen er sha­ria-lov­giv­nin­gen.

Powered by Labrador CMS