Islam og «menneskerettighetene» i Kairo-erklæringen

Den muslimske verden håper på sikt å få stadig mer gjennomslagskraft for sin versjon av menneske- rettighetene. FN-systemet settes under press for å gjøre kampen mot blasfemi til en menneskerettslig forpliktelse, skriver Eivind Flå.

Re­spek­ten for tan­ke-, sam­vit­tig­hets- og re­li­gions­fri­het er en hjørne­stein i vårt de­mo­kra­ti. I de fles­te mus­lims­ke land er det ikke bare man­gel på disse fri­he­ter, men også et stort un­der­skudd på de­mo­kra­ti.

Vi er, ikke minst på grunn av isla­mis­mens frem­gang, vitne til al­vor­li­ge men­neske­ret­tig­hets­brudd på mange plan. Dette skjer til tross for at en rekke mus­lims­ke land har skre­vet under på FNs men­neske­ret­tig­hets­er­klæ­ring.

Pro­ble­met er at mange mus­lims­ke land også for­hol­der seg til en al­ter­na­tiv mus­limsk men­neske­ret­tig­hets­er­klæ­ring, nem­lig Kai­ro-er­klæ­rin­gen fra 1990. Det over­ord­ne­de i denne er­klæ­rin­gen er sha­ria-lov­giv­nin­gen.

FNs Men­neske­ret­tig­hets­er­klæ­ring ble ved­tatt på FNs ge­ne­ral­for­sam­ling i 1948. I pa­ra­graf 18 står det: «En­hver har rett til tan­ke-, sam­vit­tig­hets- og re­li­gions­fri­het.

Denne ret­ten om­fat­ter fri­het til å skif­te re­li­gion eller tro, og fri­het til enten alene eller sam­men med andre, og of­fent­lig eller pri­vat, å gi ut­trykk for sin re­li­gion eller tro gjen­nom un­der­vis­ning, ut­øvel­se, til­be­del­se og ri­tua­ler.»

Vi kan i lys av dette tale om fem fun­da­men­ta­le ret­tig­he­ter: 1) Du har rett til å tro på din re­li­gion, 2) Du har rett til å utøve din re­li­gion, alene og sam­men med andre, 3) Du har rett til å utbre din re­li­gion, 4) Du har rett til å endre din re­li­gion og 5) Du har rett til å for­mid­le vi­de­re din re­li­gion til dine barn eller andre du for­sør­ger.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Mange stil­ler spørs­mål om pa­ra­graf 18 er et til­strek­ke­lig vern mot an­grep på re­li­gions­fri­he­ten. I alle fall er re­li­gions­fri­he­ten under sterkt press i store deler av ver­den, ikke minst i den mus­lims­ke ver­den.

Vir­ke­lig­he­ten er at krist­ne står helt fritt til å bli mus­li­mer. Men en mus­lim er nes­ten aldri fri til å bli en kris­ten. Tid­li­ge­re po­li­tisk re­dak­tør i VG, Olav Ver­sto, hev­det for noen år til­ba­ke: «Men­neske­ret­tig­he­te­ne har den ube­ha­ge­li­ge hake ved seg at de på helt ve­sent­li­ge punk­ter er i strid med islam.»

Or­ga­niza­tion of Isla­mic Co­ope­ra­tion (OIC), som har 57 med­lems­land, ble opp­ret­tet i 1969. Dette skjed­de blant annet som en re­ak­sjon på ara­ber­nes ne­der­lag i seks­da­gers­kri­gen mot Is­rael i 1967. OICs uten­riks­mi­nist­re møt­tes i mars 1989. Etter dette møte send­te de ut en fel­les er­klæ­ring, hvor de på det ster­kes­te for­døm­te Sal­man Rush­dies roman «Sa­ta­nis­ke vers».

I au­gust 1990 møt­tes så OIC i Kairo for å vedta en er­klæ­ring om men­neske­ret­tig­he­ter i islam. OIC ga ut­trykk for at FNs men­neske­ret­tig­hets­er­klæ­ring av 1948 er pre­get av vest­li­ge ver­di­er og i stor grad en vest­lig opp­fin­nel­se. 45 av OICs med­lem­mer sig­ner­te der­for et mus­limsk al­ter­na­tiv til FNs men­neske­ret­tig­hets­er­klæ­ring, den så­kal­te Kai­ro-er­klæ­rin­gen. (http://www1.umn.edu/hu­manrts/in­stree/cai­ro­de­cla­ra­tion.html)

I Kai­ro-er­klæ­rin­gens inn­led­ning står det at «Gud har gjort det islams­ke fel­les­ska­pet av tro­en­de til det beste sam­fun­net». Er­klæ­rin­gens førs­te ar­tik­kel be­gyn­ner slik: «Alle men­nes­ker ut­gjør én fa­mi­lie, der alle blir for­ent ved å un­der­kas­te seg Allah og ved at de ned­stam­mer fra Adam.» I ar­tik­kel 2 kan vi lese: «Be­skyt­tel­sen av men­nes­kets liv så lenge Allah har be­stemt, er en plikt fore­skre­vet i sha­ria.» Der­et­ter be­skri­ver Kai­ro-er­klæ­rin­gen ulike ret­tig­he­ter for fa­mi­li­en, kvin­ner, ut­dan­nel­se, ar­beid, re­li­gion, straff, ei­en­dom og miljø.

Men hele tiden ut­gjør sha­ria bak­tep­pe for det som be­skri­ves. I ar­tik­kel 10 står det: «Islam er re­li­gio­nen av sann, ufor­der­vet natur.» I ar­tik­kel 22 slås det fast at sha­rialo­ve­ne ut­gjør fun­da­men­tet for en mus­limsk for­stå­el­se av yt­rings­fri­he­ten: «En­hver skal ha rett til fritt å ut­tryk­ke sin me­ning på en slik måte at det ikke er i strid med sha­rias prin­sip­per.» Kai­ro-er­klæ­rin­gen for­byr i prak­sis alle for­søk på å om­ven­de mus­li­mer til annen tro og at mus­li­mer selv kon­ver­te­rer til en annen tro.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Iføl­ge Kai­ro-er­klæ­rin­gen er sha­rialo­ve­ne over­ord­net alle andre lover, og gjør disse i prak­sis kraft­løse. Er­klæ­rin­gen av­slut­tes i ar­tik­kel 24-25 med å un­der­stre­ke: «Alle ret­tig­he­ter og fri­he­ter fast­satt i denne er­klæ­rin­gen er un­der­lagt den islams­ke sha­ria.

Den islams­ke sha­ria er den enes­te kil­dere­fe­ran­sen til for­kla­ring og klar­gjø­ring av hver en­kelt ar­tik­kel i denne er­klæ­rin­gen.» Ret­tig­he­te­ne i Kai­ro-er­klæ­rin­gen synes først og fremst å måtte tol­kes som ret­ten til å være og for­bli mus­lim. Alle for­mer for yt­rings­fri­het som er i strid med islam og sha­ria, er i strid med er­klæ­rin­gens de­fi­ni­sjon av yt­rings­fri­het.

Kai­ro-er­klæ­rin­gen sik­rer på ingen måte re­li­gions- eller yt­rings­fri­het. Alle «ret­tig­he­ter» er be­tin­get av og må til­pas­ses sha­ria. Kvin­ners ret­tig­he­ter styr­kes ikke som følge av er­klæ­rin­gen.

Det samme gjel­der trus­se­len om døds­straff for fra­fall. Man gjem­mer seg fort­satt bak islam når re­li­giø­se mindre­tall i mus­lims­ke land blir for­fulgt og tra­kas­sert. Kai­ro-er­klæ­rin­gen bru­kes i vir­ke­lig­he­ten som et po­li­tisk in­stru­ment til å se bort fra eller av­vise en rekke ar­tik­ler i FNs men­neske­ret­tig­hets­er­klæ­ring.

Siden 1999 har OIC ved ulike an­led­nin­ger fore­slått i FN å in­te­gre­re re­li­gions­kren­kel­ser i men­neske­ret­tig­hets­lov­giv­nin­gen. Det er god grunn til å være på vakt mot at «de­fa­ma­tion of re­li­gion», «kren­kel­se av re­li­gion», blir en del av FNs men­neske­ret­tig­he­ter. Vil kren­kel­se og kri­tikk av re­li­gio­ner (les: islam) bli be­trak­tet som et over­grep mot de uni­ver­sel­le men­neske­ret­tig­he­ter? Det tas sta­dig ini­tia­tiv fra mus­limsk side for å like­stil­le re­li­gions­kren­kel­ser med ra­sis­me. Hvis dette lyk­kes, vil vi få en slags glo­bal blas­fe­mi­lov.

Om denne tenk­nin­gen i fram­ti­den skul­le få gjen­nom­slag, vil tro­lig flere mus­lims­ke land komme til å bruke dette som en brekk­stang til å slå ned på islam­kri­tikk i sin al­min­ne­lig­het.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I Pa­kis­tan blir blas­fe­mi i dag be­trak­tet som en av de ver­ste for­bry­tel­ser man kan begå. Mange krist­ne sit­ter i feng­sel på grunn av til­fel­di­ge an­kla­ger. His­to­ri­en om to­barns­mo­ren Asia Bibi, som er dømt til døden for sitt vit­nes­byrd om Jesus som døde på kor­set for å sone all ver­dens synd, har blitt om­talt i medi­er over hele ver­den.

Det ble opp­fat­tet som blas­fe­mi da hun litt re­to­risk spur­te: «Hva har Mu­ham­med gjort for dere?» Be­hand­lin­gen av Bibi er et grovt brudd på men­neske­ret­tig­he­te­ne, og er vir­ke­lig en stor sak. Spørs­må­let er om de på­gå­en­de pro­ses­ser i FN svek­ker kam­pen for re­li­gions­fri­het og men­neske­ret­tig­he­ter.

Den mus­lims­ke ver­den håper på sikt å få sta­dig mer gjen­nom­slags­kraft for sin ver­sjon av men­neske­ret­tig­he­te­ne. FN-sys­te­met set­tes under press for å gjøre kam­pen mot blas­fe­mi til en men­neske­retts­lig for­plik­tel­se. Hvil­ke red­skap har man i så fall om mus­lims­ke dom­sto­ler døm­mer krist­ne til stren­ge straf­fer for kri­tikk av Mu­ham­med eller Ko­ra­nen? Er det å kri­ti­se­re islam en for­bry­tel­se?

Er Kai­ro-er­klæ­rin­gen, og OIC-lan­de­nes kamp mot så­kal­te re­li­gions­kren­kel­ser, i vir­ke­lig­he­ten en kamp for fort­satt å kunne kren­ke yt­rings­fri­he­ten og dis­kri­mi­ne­re krist­ne og andre som tror noe annet en islam?

Det er god grunn for nors­ke po­li­ti­ke­re til å følge nøye med på det som skjer og til ak­tivt å for­sva­re FNs men­neske­ret­tig­hets­er­klæ­ring i ulike in­ter­na­sjo­na­le fora.

Eivind Flå

forkynner og informasjonssekretær i Kristen Muslimmisjon

Les også
Fleire palestinske brot på menneskerettar
Les også
FN: - Nord-Korea begår forbrytelser mot menneskeheten
Les også
På tide at FN lærer mer om religion
Les også
- Skjegglengde er religionsfrihetSlik er loven
Les også
Kristenhumorist fryktar islamTorolf Nordbø
Les også
Dagens muslimske «Frispark»Dette debattinnlegget er signert av:Shoaib Mohammed Sultan
Les også
Økt kristenforfølgelse i Somalia
Les også
Pakistan utnevner kvinnelig shariadommer
Les også
- Midtøsten kommer til å bli tømt for kristneFlukten fra Midtøsten