| Frispark
Herren kaller oss til å ta oppgjør med menneskefrykt og feighet
UTEN FEIGHET: Gjennom hele Bibelen kan man (...) si at det er et løpende kall til Guds folk om å være frimodige, skriver Olof Edsinger. Bildet er fra åpningsmøtet i Lausannekonferansen i Seoul, Sør-Korea i fjor.
Lausanne-bevegelsen
Johannes' åpenbaring skildrer den store finalen i menneskets historie. Det siste som vil skje før vår Frelser oppretter sitt rike på jorden er den endelige dommen, hvor vi alle må avlegge regnskap for hvordan vi har levd livene våre. Etter det kommer den himmelske tilværelsen, med det fantastiske løftet fra Herren selv: «Den som seirer, skal få dette i arv, og jeg vil være hans Gud, og han skal være min sønn» (Åp 21,7).
Men det finnes også noe sterkt oppfordrende i bibeltekstene angående dette. «Å seire» handler ikke bare om å ha en tro dypt i hjertet. Så avgjørende som hjertets tro enn er, er den ment å gå hånd i hånd med munnens bekjennelse: «For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst» (Rom 10,9).
Jesus er faktisk enda mer presis når han snakker om dette. «Hver den som kjennes ved meg for menneskene, skal også jeg kjennes ved for min Far i himmelen», sier han. «Men den som fornekter meg for menneskene, skal også jeg fornekte for min Far i himmelen» (Matt 10,32–33). Og et annet sted: «For den som skammer seg over meg og mine ord, ham skal også Menneskesønnen skamme seg over når han kommer i sin og sin Fars og de hellige englers herlighet» (Luk 9,26).