LEDERE: Fortsatt finnes frikirker og frivillige organisasjoner som vil være tro mot Guds Ord og Jesu misjonsbefaling. Men da må de også avvise ledere og talere som bryter med Skriftens autoritet, skriver Jon Kvalbein.
Gorm Kallestad, NTB Scanpix
En utfordrende kirkesituasjon
Nå sies det at striden i dag dreier seg om et etisk spørsmål som ikke er så viktig som de dogmatiske spørsmålene som ble fornektet innen den gamle liberale teologien.
Den liberale teologien førte ikke til noen omfattende kirkesplittelse for 100 år siden. Situasjonen i Den norske kirke (Dnk) i dag er ikke vesentlig endret, det er ingen grunn til å melde seg ut. Ikke få tenker og argumenterer slik. Her følger noen kommentarer.
Da den liberale teologien gjorde seg gjeldende ved starten av 1900-tallet, dreiet striden seg blant annet om underet, jomfrufødselen og betydningen av Jesu død og oppstandelse. De liberale ville berge kirkens omdømme ved å fjerne dogmer som de mente stred mot den moderne vitenskapen.
Bibelen og kirkens bekjennelsesskrifter var imidlertid Dnks offisielle læregrunnlag. Bibeltro teologer og lekfolk kunne på dette grunnlag med rette avvise de liberale teologenes lære. Læremessige konflikter hadde forøvrig alt den gangen fått organisatoriske utslag, ved dannelse av lutherske frikirker og uavhengige lekmannsorganisasjoner innen rammen av Dnk.
