Stigen til himmelen

Jakob var sliten. Han hadde vært på reise hele dagen, og nå begynte det å bli mørkt. Men det var ikke den fysiske utmattelsen som tæret aller mest på. Det verste var den dårlige samvittigheten som gnagde. Han hadde forrådt sin egen bror og løyet for faren mens han lå på dødsleiet.

Alle visste at Isaks velsignelse skulle gå til den eldste sønnen, Esau. Det var ikke hvilken som helst faderlig velsignelse heller. Farfaren Abraham hadde fått et løfte fra Gud. Noe stort skulle skje i deres slekt.

Gud ville velsigne alle slekter gjennom Abraham og hans etterkommere. Dette skulle Esau bringe videre. I stedet hadde Jakob kledd seg ut som Esau og lurt til seg velsignelsen fra sin svaksynte far.

Det var ikke rart at Esau var såret og sint. Men raseriet hans var farlig. Nå ønsket han å drepe lillebroren sin. Jakob kunne ikke klandre ham. Kanskje fortjente han å dø på grunn av det han hadde gjort.

Nå klarte han knapt å se hvor han gikk. Han seg sammen på bakken. Fant en stein som han la under hodet. Det var ikke særlig behagelig, men utmattelsen fikk han til å slokne likevel. Så begynte han å drømme:

«Se, en stige var reist på jorden, og toppen nådde til himmelen. Og se, Guds engler steg opp og steg ned på den. Og se, Herren sto over den og sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Det land hvor du nå ligger, vil jeg gi deg og din ætt. Din ætt skal bli som støvet på jorden.

Du skal utbre deg mot vest og mot øst, mot nord og mot sør. Og i deg og din ætt skal alle jordens slekter velsignes. Se, jeg er med deg og vil bevare deg hvor du går, og jeg vil føre deg tilbake til dette landet. For jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har sagt deg. Da Jakob våknet av sin søvn, sa han: Sannelig, Herren er på dette sted, og jeg visste det ikke. Han ble grepet av frykt, og sa: Hvor forferdelig er ikke dette sted! Her er sannelig Guds hus, her er himmelens port» (1.Mos. 28,12–17).

Midt i en livskrise, på rømmen storebroren og nedtynget av sin egen synd, får Jakob et møte med Gud. Han må ha forventet en knusende dom etter de han hadde gjort. I stedet mottar han det samme løftet og den samme velsignelsen som farfaren Abraham fikk i sin tid. Han ser en stige som går fra jorden til himmelen, med engler som stiger opp og ned på den. En merkelig drøm. Hva kunne denne stigen bety?

Vi må spole flere tusen år fram i tid. Guds løfte til Abraham, Isak og Jaokob er i ferd med å gå i oppfyllelse: Guds egen sønn har blitt født inn i deres slekt, og han holder nå på å kalle sine disipler. Natanael erfarer, som Jakob, å bli sett av Gud.

Jesus kjente ham før de møtes ansikt til ansikt. Natanael bekjenner at Jesus er Guds sønn. «Jesus svarte og sa til ham: Tror du fordi jeg sa til deg at jeg så deg under fikentreet? Du skal få se større ting enn dette! Og han sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler stige opp og stige ned over Menneskesønnen» (Joh. 1,51–52).

Plutselig gir Jakobs drøm fullstendig mening: Jesus er stigen opp til himmelen. Gjennom ham åpnes himmelen for syndere som Jakob og oss andre.

Det nærmer seg advent og jul. Tiden da vi minnes at Gud sendte sin egen sønn til jorda. Og det er virkelig verdt å feire! Andre religioner handler om å gjøre nok gode gjerninger for å klare å «klatre opp til Gud». Bibelen forteller at Gud selv kommer ned til oss.

Kanskje befinner du deg i en livskrise akkurat nå. Eller kanskje føler du deg nedtynget av dine egne feiltrinn. Les om igjen hva Gud sa til Jakob. Når du tar imot Jesus, åpnes himmelen og stigen senkes ned.

Det er ikke en kort og vaklevoren gammel stige. Nei, den er solid og stødig, selv om den er smal. Den bærer deg og all din bagasje. Og den leder deg hele veien fram til målet.