På tide at FN lærer mer om religion
FNs komité for barns rettigheter har satt seg svært dårlig inn i hvordan katolikkene har organisert sin kirke. Gjennom rapporten blir Vatikanet omtalt som om de var et militært kommandosenter, mens i virkeligheten er hvert bispedømme en selvstendig juridisk enhet, skriver Dagens lederplass.
Det hjelper lite på barns rettigheter at FN tegner et karikert bilde av Den katolske kirke i sin nyeste rapport om overgrep innen Den katolske kirke.
FNs komité for barns rettigheter kom onsdag med en rapport om overgrep i den katolske kirke. Den er knusende i sin karateristikk av Den katolske kirkes innsats for å beskytte barn mot overgrep.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
La det være sagt med en gang. Dette er hverken et forsvar for overgrepene eller for måten katolikkene har håndtert mange av overgrepssakene på. Våre barn skal oppleve en trygghet i møte med alle kristne aktiviteter, enten det er bedehuset på den norske landsbygda, eller det er i en katedral i Boston i USA. Og det er en forventning om at dersom overgrep mot barn skulle skje, så skal det håndteres på en skikkelig måte som også involverer politi og rettsvesen i de aktuelle landene.
Det er vårt inntrykk at Den katolske kirke har gjort mye med sine egne rutiner de siste ti årene. Reaksjonene på rapporten fra ledende katolikker verden over er derfor også ganske avdempet, det til tross for at mange opplever kritikken som urimelig krass.
Informasjonsleder Andreas Dingstad understreket overfor NTB i går at rapporten ville vært langt mer rettmessig om den kom for 30 år siden, men at det har vært ryddet opp mye siden 2001.
Dessverre bærer rapporten preg av å ha en forutbestemt konklusjon, og sterkt manglende forståelse for oppdraget til en kirke. Det er synd, for alle som jobber med barn hadde trengt universelle internasjonale retningslinjer.
Det er tre hovedproblemer med FN-rapporten. Først og fremst tar den ikke inn over seg det katolikkene har gjort siden 2001. Når rapporten oppfordrer kirken om å ha klare regler, mekanismer og prosedyrer for å anmelde mistenkte overgrep, så er det allerede på plass i de aller fleste land allerede. Vatikanet oppfordrer også bispedømmene om å implementere dette.
FNs komité for barns rettigheter har satt seg svært dårlig inn i hvordan katolikkene har organisert sin kirke. Gjennom rapporten blir Vatikanet omtalt som om de var et militært kommandosenter, mens i virkeligheten er hvert bispedømme en selvstendig juridisk enhet.
Det som kanskje i størst grad ødelegger for troverdigheten til FN-rapporten er at de trekker inn kjønnsideologier inn i rapporten. I rapporten blir kirken nærmest oppfordret til å endre sin teologi rundt homofili, abort, prevensjon og seksualmoral.
FN-rapporten går så langt som å belære katolikkene om hvordan de skal tolke Bibelen. Vatikanet blir bedt om å «forsikre seg om at tolkningen av skriften ikke godkjenner dødsstraff og at dette reflekteres i kirkens undervisning».
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Dette er et av de groveste eksempler på manglende religiøs forståelse som vi har sett på lang tid. Dagen har tidligere tatt til orde for behovet for økt religiøs forståelse i internasjonal politikk. Dette eksemplet viser hvor viktig det er. FN burde frastå fra å blande seg inn i teologiske spørsmål om kirkens lære. Det er grunn til å spørre seg om de som har skrevet rapporten har hatt en politisk agenda uten å ha nødvendig kompetanse om faktiske forhold.
Det er beklagelig. For barns rettigheter i møte med kirker er et viktig tema. Da er det beklagelig at håndtverket bak denne rapporten er så dårlig at den mister mye av troverdigheten sin.
