Min advent: «Leter etter nye tradisjoner»
Kristin Bøhler
Dagen har utfordret 24 personer som skriver om det som gjør advent til en spesiell tid for dem. Her kan du kikke på de andre adventslukene.
Jeg sitter i mørke november og leter etter nye advent-tradisjoner. De fire lysene tar meg med inn i forventningen og bunken med jule CDer er funnet fram, med Sondre, Sissel, Oslo gospel choir som til slutt krones med Mahalia Jackson som synger ut «Go tell it on the mountain».
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Når jeg hører den, er jeg tilbake i Himalayas fjellverden, der førjulstiden er kirkens største misjonstid. Da går de nasjonale fra landsby til landsby de siste fjorten dagene og synger ut: «Frykt ikke, for frelseren, Jesus Kristus er født!»
I Okhaldunga, der min mann og jeg jobbet i mange år, har kirken et stort program. Mange tar ut feriedager for å følge med på kirkens vandring. Folk fra menigheten besøker alle landsbyer der noen av våre egne bor og har med seg trommer, gitarer og symbaler.
De lokale kristne lager til stort bål og store gryter med mat. Hit strømmer landsbyen til. De står litt i utkanten og lytter til sangen mens det mørkner. Ettersom dansen rundt bålet og sangen og gleden stiger, våger de seg nærmere, og snart er de med i ringen, og ansikter lyser opp.
Vi synger og danser i varmen fra bålet. Barn og gamle. Flere og flere fra landsbyen er med i ringen, og budskapet blir synlig. «Frykt ikke, for en frelser til hele folket er født!»
De store grytene har mat nok til alle, og det øses opp. Rundt omkring i den tørre mais åkeren som er gått i vinterdvale, møtes landsby og kirken. Det gir næring til vennskap over skillelinjer og næring til tro som vokser fram.
En fra kirken forteller om Han som kom, ofte en grundig utlegging. Barna svirrer rundt i mørket i utkanten, men tiltrekkes når engler og hyrder kommer fram i lyset.
Og dansen fortsetter rundt bålet, bare avbrutt av utropet HAPPY HAPPY CHRISTMAS, CHRISTMAS, CHRISTMAS, HALLELUYA!
Vi har fått varmen i kroppen og går syngende hjemover under stjernene og sovner oppglødd av juleforventning med en åpen himmel over oss. Det er Advent i Himalayas fjellverden!
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men her i Norge må jeg lete etter nye tradisjoner under den samme himmel. For «en frelser er oss født, så frykt ikke!»
