Min advent: «En trefoldig lengsel»

Dagen har utfordret 24 personer som skriver om det som gjør advent til en spesiell tid for dem. Her kan du lese de andre adventslukene.

Advent vekker en trefoldig lengsel som beveger min sjel og kropp.

1. Fastens bevegelser mot festen. Det har den ortodokse kirken lært meg. Den gjør meg ett med de eldste kristne, og ett med dem som faster samtidig i hele verden. Denne enheten gir glede.

Matfaste renser kroppen, digitalfaste renser oss fra de altfor mange bilder som vil fange, og fastetidens personlige skriftemål, fra synden. Slik rydder renselse av mitt hus veien for Herrens komme. Da blir festens tinde høyere når julen virkelig kommer. Gleden vokser i lengselen etter festens forløsning.

2. Forventningens bevegelse i bønn mot Jesu, min brudgoms nye komme. «Vær stille for Herren og vent på ham» (Sal 37). Ad-vent er tiden for meg å innøve dypere det vi ber om i Fader Vår: «Komme ditt rike». Han kom og vil komme tilbake, synlig for alle. Men han vil komme også nå, til meg personlig, i så mye og mangt skal jeg se han og ta han imot.

Bønnen gjør min venting stille. Særlig den pustende hjertebønn er for meg blitt forventingens «olje». Jeg håper den vil brenne i mitt hjertes lampe, for å kunne ta imot den jeg elsker, når Han kommer eller jeg kalles til å komme.

3. Kirkeårets bevegelse lar meg leve rytmisk i tidenes hjul med gjentakelse som gjenkjennelse. Det gir meg hjemmefølelse midt i all forandring. Ikke minst ved å synge de samme salmer hver advent. De er så fulle av lengsel: «Dra meg etter deg». Da beveger Han selv min sjel og kropp.