Vulkan

Når et menneske møter Jesus, kan det skje store forandringer. Vi lar oss begeistre. Det blir et vitnesbyrd for mange, og det kan bli en sterk tjeneste.

Men så kan det være som at fortiden kommer tilbake. Som et vulkanutbrudd noen ganger. Det gamle som skulle være forbi fosser opp av jorden. Enten det er smerte eller synd, eller bare fortid.

Vi kan bli skuffet og desillusjonerte. Vi kan mene at det ikke var en ekte forvandling likevel. Men vi behøver ikke reagere slik.

Vi har et valg i hvordan vi forholder oss. Og har vi vært troende en stund, kjenner vi oss selv igjen. Enten vulkanen skjer i deg eller i noen omkring deg, så ikke la den få siste ordet.

Mye vekst gjenstår, også for den som har opplevd stor forandring. Friheten Jesus gir er ekte. Men kreftene Jesus setter fri fra, er også reelle. Låser vi vitnesbyrdet som en avsluttet sak i egne hender, har vi ikke nok. Da gjør vi Jesus liten og overser alvoret.

Ingens vitnesbyrd skal bære et fellesskap eller en tro. Vitnesbyrdene styrker troen, men det eneste som bærer er Jesu nåde og Guds trofasthet.

«Og jeg er trygg på at han som begynte sin gode gjerning i dere, skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag.» Fil 1:6.