JUL: Guds rike bryter frem, me
...
JUL: Guds rike bryter frem, men vi har stengt oss inne i vår tilfredshet og ser ikke det som skjer der ute. Vi er blind for at evangeliet er så radikalt at det bryter med religiøse rammer og forventninger, skriver Eivind Algrøy. Foto: Batang Lagaw, Unsplash
juleandakt
Finn deg selv i juleevangeliet
Del
Kanskje er du som en Josef, som står litt på avstand og kikker på? Eller som en modig vismann som søker sannheten der den er å finne?

Det finnes mange kjekke personlighetstester ute på det store internett. Mange av dem presenterer konklusjonene i form av at du blir en personlighet i et karaktergalleri.

Hvilken av karakterene er du i Star Wars? Hvilken popstjerne fra 80-tallet er du? Hvem er du i Modern family?

På denne spesielle dagen kan vi bruke juleevangeliet til å utvikle en slags liten personlighetstest. Kanskje må vi spekulere litt, men la oss se på hva evangeliet egentlig forteller oss om de ulike personene som impliseres i denne verdensforandrende begivenheten.

I rollene finner vi:

Jesusbarnet, den som ydmyker seg for å tjene andre. Også sentrum for oppmerksomheten i denne historien.

Josef, en noe taus og anonym mann, ute etter å gjøre det rette og nøler ikke med å ofre seg for Maria og barnet.

Maria, en lydhør sjel som gleder seg i å få være med på det Gud gjør i hennes tid.

Gjeterne, er på jobb, i utgangspunktet ikke ute etter noen religiøs opplevelse.

De vise menn, ikke kristne eller jødiske, men åndelig søkende og åpen for å finne sannheten der den er. Bøyer kne for Jesus fordi de forstår at her er det guddommelige kommet nær.

Herodes, trygghetssøkende, redd for å miste makt og privilegier.

Lederskapet i Jerusalem, sikker på at de har kontroll på Guds vilje, men fullstendig utvitende om at Gud faktisk har kommet på besøk.

Det finnes noen andre interessante karakterer også. Keiser Augustus, for eksempel, gir beskjed om manntall, noe som fører til at Josef og Maria tar turen til Betlehem. Tilfeldigvis er dette byen der Messias skulle bli født.

Vi møter også englene. Engler er jo en skapning som det knyttes mye interesse til, forståelig nok. Vi har flere eksempler på at mennesker møter engler i Bibelen, og det vi vet er at de er budbærere, skapninger som tjener Gud og gjør hans vilje.

Vi vet også at de nekter å la seg tilbe, og at de advarer menneskene mot å tilbe dem. De er som den type ydmyke tjenere du ser i eldre filmer, som legger all sin ære i å tjene sin herre.

Nå vet ikke jeg hvilket forhold du har til juleevangeliet. Kanskje leser du det høyt på julaften, kanskje har det aldri blitt en vane. Hvis du opplever at julens egentlige budskap kommer litt i skyggen i julen, så er dette en fin måte å hente det rett opp på.

Bibelen er ment for høytlesing, så det er ingenting å lure på. Dessuten er juleevangeliet en god kur mot kommersialiseringen av julen, for det er lite kommers der.

Det å lese fra Guds ord kan gjøre noe med oss selv når vi ikke klarer å bearbeide det vi leser rasjonelt. Så les juleevangeliet denne julaften!

Når vi leser juleevangeliet, særlig hvis vi skal inn i karakterene, må vi gjerne forsøke å nullstille oss litt. Hvis du forsøker å roe ned alle forhåndsinntatte bilder så er det mye annet som trer frem.

Plutselig kan det være at storpolitikken kommer frem, der du ser at evangeliet skjer midt i et av de største rikene verden har sett, og at faktisk det romerske riket påvirker og samhandler med Guds frelsesplan.

Ja, faktisk truer romermakten og menneskelige ambisjoner med å utslette Guds egen sønn. Også dette har noe med evangeliet å gjøre.

Men så var det personlighetstesten. Kan vi finne oss selv i denne eldgamle historien?

• Noen av oss er Josef. På en måte nær begivenhetene, er med, men kjenner ikke på det Maria kjenner på. Vi kjenner ikke at Jesus sparker inne i oss, for å si det i overført betydning.

Kanskje går du til gudstjeneste litt av plikt, eller fordi du ønsker å la familien være under innflytelse av det kristne budskapet. Som Josef tror du det du har fått høre, men det ser ut til at andre eier det mer.

Til deg som har det litt slik, hvis du har orket å lese helt hit: Gud har bruk for deg. Gud har en plan for ditt liv. Ikke gi opp, ta heller et steg nærmere. Kjenn på Maria sin mage. Se inn i hennes øyne og hold henne i hendene.

I overført betydning: Ta et steg nærmere de som du står og observerer. Snakk med dem som du opplever er mye mer åndelig enn deg.

Du vil forstå at de ofte strever med sin tro, men på en annen måte. De vil forstå mer av deg. Sammen vil dere begge komme nærmere barnet i krybben.

• Noen av oss er Maria. Vi har opplevd Guds tiltale i våre liv, og kjenner Den hellige ånds nærvær. Som en Maria kan det godt være at du sitter med varme og gode følelser og ser på Jesusbarnet i glad tilbedelse.

Men det kan også være at du sitter sliten på en eselrygg og kjenner på byrden av det du er blitt gitt. Du er redd for det som ligger foran, selv om du har tro nok.

Eller kanskje ligger du, billedlig talt, i fødsel akkurat nå. Du står foran en umulig oppgave og det som er gitt deg er for stort til at du kan bære det frem.

Enten det er hverdagens frustrasjon eller din egen svakhet som gjør det: Du ser ikke for deg at dette skal gå bra.

En Maria trenger ikke å høre så mye. Du vet hva du er blitt gitt, bare hold ut. Det er han som skal gjøre det, så bare vær lydig!

• Kanskje er du en av gjeterne denne kvelden. En gjeter har øye for arbeidet og kvir seg ikke for å være borte fra familie og kjente for å gjøre arbeidet, utføre oppgaven.

Kanskje sitter du der ute på marken og stirrer inn i leirbålet, og kjenner på at du burde vært hjemme. Men du klarer ikke å rive deg løs, for hva skjer hvis ikke du er på jobb?

Her ute på marken er du flink, du kjenner sauene og du kjenner farene. Du kan skremme vekk både bjørn og ulv, men der hjemme er det mye du ikke får til.

Evangeliet til deg er kanskje at du trenger ikke komme hjem først, for å møte Gud. Gud ser i nåde til deg. Han er villig til å la en hel hær av engler synge for deg, der du er.

Du trenger ikke fikse opp i det før du drar hjem. Han vil møte deg der ute på marken, og lede deg til krybben, der du finner det du trenger for å dra hjem når morgenen kommer.

Du skal få se at om du lytter til hans ledelse, så vil du, akkurat som hyrdene, få se at alt er slik som det ble sagt deg.

• Du er kanskje som en av vismennene. Du hører ikke trosmessig hjemme i kirken. Bibelen er ikke Guds ord for deg, men bare en av mange hellige bøker. Du ser til stjernene eller andre steder for å finne tegn til sannhet i universet.

Kanskje har du søkt hele livet, og kanskje uten at de rundt deg vet noe. Du søkte kanskje i andre religioner, du sier kanskje at vitenskapen er din sannhet og at den holder.

Men når alt er prøvd, så stiger det en stjerne i vest. Så leter du kanskje i Jerusalem, for sannheten må jo være majestetisk eller mystisk slik den hellige by er.

Men så finner du at evangeliet, de gode nyhetene som du har leitet etter, er lagt ned i en liten landsby, i et dyrerom og i en krybbe.

Jeg vil si til deg: Ikke døm boka etter omslaget. Ikke tenk at du har hørt det før og at det var dette du snudde deg vekk fra. Det er hovmod og stolthet. Test evangeliet, søk etter sannhet i julens budskap.

Se om ikke det finnes en fred der du minst ventet det. En dag får du komme til Jesus med dine vakre gaver, og han vil se deg inn i øynene og du vil aldri bli den samme.

• Du er vel ikke Herodes? Mannen med mye makt og privilegier som har gått over lik for å komme seg i posisjon. Mannen som forsto at Guds ord, som han kjente, var blitt sannhet – og som reagerte med å ville drepe Israels sanne konge.

Holder du sannheten på armlengdes avstand? Kanskje du forteller deg selv at du bare søker stabilitet for dem rundt deg, fordi hvis Jesus kom inn på scenen ville alt måtte bli annerledes.

Privilegier vil falle, makten vil bli ustabil og noen andre vil bli konge. Er det deg? Er det meg?

Jeg tror kanskje at også Herodes har noe å fortelle oss denne julen. At vi må omvende oss fra ambisjoner som ikke er i tråd med Guds rike. Fra maktkamp.

Historien om Herodes kan fortelle oss at Jesus noen ganger fødes inn i livet vårt, men at vi i vår frykt dreper det spirende livet. At vi ikke tør å slippe ham til, fordi han ikke er tam eller lar seg undertrykke.

Som C.S. Lewis fikk erfare: Å omvende seg er ikke nødvendigvis det motsatte av fremskritt. Hvis du er på en vei som går i feil retning kan det tvert i mot være den eneste måten å komme seg videre på.

• Kanskje vi kristne noen ganger er litt som lederskapet i Jerusalem. Mens vi lever våre åndelige liv rundt tempelet, ber våre bønner og synger våre lovsanger, så fødes Jesus utenfor bymurene. I den lille byen Betlehem, i en støvete stall, av en fattig jente og hennes trofaste mann.

Gjeterne ser det, men vi går glipp av det. Selv dyrene får ta del i den grensesprengende begivenheten.

Guds rike bryter frem, men vi har stengt oss inne i vår tilfredshet og ser ikke det som skjer der ute. Vi er blind for at evangeliet er så radikalt at det bryter med religiøse rammer og forventninger.

Vi må passe oss for religiøs søvn. Vi må passe oss for åndelig tilfredshet. Vi må ned på kne, vi må se våre medmennesker inn i øynene, vi må åpne dørene våre og vi må la Guds uendelige kjærlighet til menneskene få synges inn i våre hjerter.

For Gud elsker verden så høyt at han gav sin sønn, den enbårne. La oss komme nærmere som Josef, holde ut som Maria, la oss bli møtt som gjeterne, søke sannhet der den er å finne som de vise menn.

Men la oss også omvende oss fra maktkamp og ondskap – for noen ganger ligner vi Herodes.

La oss knuse åndelige lenker og vaner som holder oss borte fra Guds rike kjærlighet, for vi vil ikke være et folk som går glipp av den revolusjonerende sannheten om at Gud arbeider over hele verden og at Guds rike springer frem der man aller minst skulle tro det.

Guds rike er svakt nok til å bli et lite, sårbart barn – og sterkt nok til å overvinne vår største fiende, døden selv.

Kom, la oss tilbe ham!

eivind algrøy,andakt,juleandakt,juleevangeliet,jul,julaften,julen,josef,jesus,maria,bibelen