Og skulle det være tvil om oversettelsen «jomfru», presiserer Matteus i sin greske tekst: «Alt dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som Herren hadde sagt ved profeten: Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn …» (Matt 1,22–23).

Det skulle ikke være noen tvil: Den unge kvinnen profeten omtalte, skulle være en jomfru.

Unnfangelsen skjedde i strid med de naturlovene. Barnet i krybba er fullt og helt menneske, men har likevel ingen jordisk far. Og barnet i krybba er fullt og helt Gud, men har likevel en fattig Galilea-jente som mor.

Løftesønnen ble unnfanget ved Den Hellige Ånd og født av jomfru Maria. Ambrosius skrev en julesang om dette. I jublende forundring. Du har hørt den, ikke sant? I dag vil vi stanse ved krybba og nynne sammen med Ambrosius:

«Folkefrelsar, til oss kom, fødd av møy i armodsdom! Heile verdi undrast på kvi du såleis koma må. Herrens under her me ser, ved Guds Ande dette skjer: Livsens ord frå himmerik vert i kjøt og blod oss lik.»