Kyprostur

Paulus og Barnabas drar til Kypros, men ikke for å bade og sole seg slik vi nordmenn ofte gjør nå vi skal til de traktene.

La du merke til at det var Den Hellige Ånd som ba dem gå til den oppgaven de var kalt til?

Det står at Paulus og Barnabas var sammen med flere andre troende. De hadde gudstjeneste og mens de ba og fastet, opplevde de at Den Hellige Ånd kalte Paulus og Barnabas til å reise.

Vi vet ikke hvordan de hørte Den Hellige Ånd, det var nok ikke skriften på veggen, kanskje heller ikke en drønnende stemme.

Men når man er sammen med Gud, enten på gudstjeneste. i en bibelgruppe eller alene, kan vi oppleve at Den Hellige Ånd taler til oss. Vi kan få en tanke, en følelse, en opplevelse, som vi kan gjenkjenne som at Gud taler til oss gjennom Den Hellige Ånd, som også kalles Talsmannen.

Paulus og Barnabas reiste. Ut i fra det vi leser fikk de ikke beskjed om konkret sted, tidspunkt eller hva de skulle gjøre. Det er som om Den Hellige Ånd inviterer dem med seg ut på eventyr.

Han vil gå med og vise vei, åpne dører og lede til de rette menneskene. Så spennende! Den Hellige Ånd ønsker fortsatt å være med ut på tur. Der du er, går Han med og vil bruke deg.

Liker du filmer med en lykkelig slutt? I dag skal vi se at Paulus forklarer jødene hvordan Gud har fullført sin frelsesplan i Jesus og at løftene nå er oppfylt! Paulus har fortsatt reisen sin og kommet til Antiokia.

Der blir han bedt om å komme til synagogen for å tale. Og Paulus tar likegodt for seg hele Guds frelseshistorie med Israel; hvordan Gud har bevart Israel, tatt dem ut fra fangenskap, gjennom ørkenvandringen, inn i det lovede land.

Der fikk de etter hvert dommere som styrte landet, før Saul ble konge og David etter ham. Paulus var lur, han fortalte historier de allerede kjente, men slutten på talen åpenbarer den lykkelige slutten! Nemlig at Gud nå har sendt Jesus, Messias, den lovede, som en gang for alle kom med frelse.

Ikke bare til Israel men til hele verden! «… ved Ham blir syndenes tilgivelse forkynt dere!» Apg. 13.38. De skulle slippe å ofre og streve, i Jesus er vi nå helt rettferdige, tilgitte og oppreiste! Det er en lykkelig slutt, det!

Suksess kan kreve en sterkere rygg enn motgang. Paulus og Barnabas fortsetter på sin tur, men det er ikke bare sus og dus å være på misjonsreise. Deres forkynnelse vekker både forargelse og begeistring.

Det står at flere jøder kommer til tro og blir kristne, mens andre hisser opp andre til å være med og steine Paulus og Barnabas. Snakk om kontrast! I Apg. 14.13 står det at noen ville komme med okser og blomsterkranser og ville ofre til og tilbe Paulus og Barnabas.

De hadde nettopp sett dem gjøre et mektig under, en mann som var lam var blitt frisk og nå er de sikre på at de er guder som skal tilbes. Paulus tåler både sult og steining, men det ser ut til at ikke noe opprører ham mer enn idoldyrkingen.

Av og til kan kanskje du også oppleve motgang og utfordringer, det kan faktisk føre deg nærmere Gud, for da trenger du Ham virkelig. Ironisk nok kan applaus og oppmerksomhet, ros og medgang være følelsesmessig godt, men det kan også være skummelt. Vi kan lures til å tro at vi ikke trenger Gud.

Paulus sier i Filipperne 4.12–13 Jeg vet hva det er å ha det trangt, og hva det er å ha overflod. I alt og i alle ting er jeg innviet, å være mett og å være sulten, å ha overflod og å lide nød. Alt makter jeg I Ham som gjør meg sterk!

«Har du hørt det? Fikk du det med deg?» Det er mye vi kan høre på, lese eller se bilder av. Alt gjør noe med oss, på godt og vondt… Paulus og Barnabas er tilbake i mange menigheter, oppmuntrer og styrker dem, på tampen av denne reisen.

Så kommer de til Antiokia. Her ender turen og det står at de fortalte menigheten om alt de hadde opplevd, det Gud hadde gjort gjennom dem!

Tenk så gøy å høre om reisene, så oppmuntrende å høre om miraklene, om alle som hadde tatt imot Jesus. De fikk også høre om baksnakking, forfølgelse og steining. Det gjør noe med oss å høre andre dele om hva de har opplevd med Jesus.

Om vi ikke har samme historier, tror jeg på vitnesbyrdets kraft i fellesskapet! La oss dele det vi opplever, til oppmuntring for hverandre.

Jeg vet hva det er å ha det trangt, og hva det er å ha overflod. I alt og i alle ting er jeg innviet, å være mett og å være sulten, å ha overflod og å lide nød. Alt makter jeg I Ham som gjør meg sterk!

Filipperne 4.12–13