Livets Herre

Noen vil helst skyve livsalvoret foran seg. En våger ikke å bli konfrontert med virkeligheten. Virkelighetsflukt blir derfor løsningen.

Men Jesus tillater ingen virkelighetsflukt for sine kjære venner i Betania. Jesus var ofte gjest her, men på tross av dette nære vennskap, og sin makt til å gjøre under og skape liv, lar han sine venner oppleve dødens smertelige situasjon.

De opplever sorgen og skuffelsen over at han ikke kom i tide og hjalp dem. «Herre, hadde du vært her, var ikke broren min død.» Joh. 11,21.

Det ligger mye smerte i de ordene. Alt er trist, mørkt og håpløst. Lasarus er død. Hjemmet er blitt et sørgehus. Og underlig nok så det lenge ut til at Jesus ville utebli. Men han kommer. Lasarus ble vekket til live. Gud lot underet skje. Jesus er dødens beseirer.

Han er oppstandelsen og livet, dødens og livets triumfator. For der ved graven feirer oppstandelsestroen en synlig triumf.

«Han har frelst oss og kalt oss med et hellig kall, ikke på grunn av våre gjerninger, men etter sin egen vilje og nåde, som er gitt oss i Kristus Jesus fra evighet av, og som nå er blitt åpenbart ved at vår frelser Kristus Jesus kom til jord. Han har gjort ende på døden og ført liv og udødelighet fram for lyset ved evangeliet.» 2. Tim. 1,9–10.

Et nøkkelord er Jesu ord til Marta: «Sa jeg deg ikke at hvis du tror, skal du se Guds herlighet?» Joh. 11,40. Livets Herre og triumfator kaller til tro og evig liv.