Livet er kort

Livet er kort og det går fortere jo eldre man blir, synes og føler mange.

Kong David har erfart noe av det samme:

«For han vet hvordan vi er skapt, han husker at vi er støv. Dagene mennesket får, er som gress, det blomstrer som blomsten på marken. Når vinden farer over den, er den borte, stedet den sto på, vet ikke lenger av den.» Salme 103,14–16.

Bildet med gresset og blomsten som visner er talende. Som blomstens liv er kort, slik er det også med oss, minner Guds ord om.

De fleste av oss føler og opplever at tiden går veldig fort. Men når man er ung og ser framover, synes en at det er motsatt. Det er ingen ende på framtiden. «For alle mennesker er livet kort og ikke til å vinne tilbake.» (Vergil). «Vismannen har sagt meg at livet bare en duggdråpe på et lotusblad.» (R. Tagore).

Det er derfor så viktig å søke Guds frelse mens vi har anledning. Det kan bli for sent. Når jeg blir gammel og har tid, skal jeg bli kristen og leve for Jesus, tenker noen. Guds ord sier at vi må søke Herren mens han finnes, og kalle på ham den stund han er nær. Det er fremdeles nådetid. Jesus kaller oss til å leve hver dag sammen med ham og for ham.

Vi kan si med salmisten: «Men jeg setter min lit til deg, Herre, jeg sier: ‹Du er min Gud.› Mine tider er i din hånd.» Salme 31,15–16.