Døpt, men uomvendt?

La lyskasteren fra Guds ord få skinne over livet ditt. Da ser du din skrøpelighet. Men da kalles du også inn til nåden.

I mange norske lokalsamfunn er de fleste døpt som barn. De er kirkemedlemmer. Ifølge Paulus har de da noe felles med israelittene i ørkenen. Noe viktig: Gud har selv tatt seg av dem og handlet med dem i nåde.

Det som skjedde ved utgangen av Egypt og overgangen over Sivhavet, var som en dåp – et bilde på den kristne dåpen. Liksom alle «ble døpt til Moses i skyen og i havet», ble alle i menigheten en gang døpt til Kristus (1 Kor 10,3; 12,14).

1 Kor 10,1–11 er en av de sterkeste vekkelsestalene vi finner i NT. Målgruppen er døpt. Utgangspunktet er nettopp Israels ørkengenerasjon. Gud hadde ført dem gjennom havet. Han var hos dem med manna og vann i ørkenen.

«Men likevel …» De fleste nådde ikke fram til løftets land. De trosset Guds bud og vendte ham ryggen. De søkte til avguder og lekte med synden. Mange ble fristet til utroskap og fulgte fristelsen. Mosebøkene skildrer ikke bare idealer. De skildrer mennesker som sviktet Gud i likegyldighet eller trass, og som ikke bekjente syndene sine som synd.

De var døpt til Moses i skyen og i havet. Men de var – for å bruke to andre bibelske begrep – frafalne og uomvendte. Parolen «en gang frelst, alltid frelst» er ikke hentet fra Paulus. Han bruker ørkengenerasjonen i Israel som bilde på det som kan skje med de kristne i Korint: At de vender seg til synden ogikke fullfører «vandringen» mot «løftets land».

I 1 Kor 6,9–11 merker vi den samme rystende vekkelsestonen. Noen i menigheten var i ferd med å gli bort. De hadde levd i synden, men var blitt vasket rene da de kom til tro og ble døpt. Men, sier apostelen, «vet dere ikke»? Hva? At den som igjen allierer seg med synden, ikke skal «se Guds rike».

Når vi leser 1 Kor, tenker vi naturlig nok på utfordringene i den unge menigheten i Korint.

Et hakk mer nærgående blir det å tenke på noen av de døpte i våre nærmiljøer. Vi kjenner ikke hjertene. Men hvis vi vil stå for apostolisk kristendom, må vi noen ganger tematisere det som ligger i uttrykket: «Døpt, men uomvendt.» Vekkelsestonen i NT må få bryte fram.

Aller mest nærgående blir det for oss når vi tenker på oss selv. Hvor står vi? Vi som er aktivt engasjert i menighetsliv, hva med oss? Mange av dem Paulus skrev til, var faktisk slike som oss. Han sa ikke at de allerede var utenfor. Men vi aner bekymringen hans. Det kan så lett skje at en glir bort fra Gud og begynner et dobbeltliv.

Første korinterbrev er et brev med mye veiledning. Men gjennom alt sammen merker vi et kall: La lyskasteren fra Guds ord få skinne over livet ditt. Da ser du din skrøpelighet. Men da kalles du også inn til nåden.

Vekkelsestonen forenes med glade lokkende toner: Du rekkes på nytt og på nytt det samme budskapet apostelen selv tok imot:

«Ved det (budskapet om Jesus) blir dere også frelst dersom dere holder fast ved det ordet jeg forkynte dere – om dere da ikke forgjeves er kommet til troen. For jeg overga dere blant de første ting det som jeg selv tok imot: At Kristus døde for våre synder etter Skriftene …» (1 Kor 15,2–3).

I forklaringen til dåpen skrev Luther: «Dåpen gir syndenes forlatelse, frelser fra døden og djevelen og gir evig glede til alle som tror Guds ord og løfte.» Gaven ble gitt meg til odel og eie i dåpen. «Han tok våre synder fra oss, og prydet og kledde oss med sin hellighet.» Ved troen på Jesus har jeg hele denne rikdommen. Den er min .

I overskriften varuttrykket « døpt, men uomvendt» fulgt av et spørsmålstegn.Om spørsmålet treffer deg, og du blir urolig, la det ikke være noen tvil: Du får komme tilbake. Kristus ønsker deg velkommen.

Hvordan din livs- og troshistorie enn har artet seg, kom! Himmelveien er åpnet av Jesus selv. Han fryder seg når en synder vender om. Du blir født på ny. Du blir et kongebarn. Du får igjen begynne på vandringen til «løftets land».

Ørkengenerasjonen til advarsel:«Men alt dette hendte dem som forbilder, og det er skrevet til formaning for oss, som de siste tider er kommet til»

1 Kor 10,11