Mothåp

«Mot håp trodde han med håp, for at han skulle bli mange folks far, etter det som var sagt: Slik skal din ætt bli.» Rom 4:18

«Det er ikke håp for meg», sier vi gjerne på spøk når vi har dummet oss ut. Eller vi kan si det innvendig med en mørkere farge, og faktisk mene det litt. Men det er nøye med håp, for mangel på håp skrur av lyset.

Det handler om Abraham i verset over. Han var altfor gammel til å få barn, men fikk likevel høre av Gud at han skulle bli far. Og han trodde det Gud sa. Slik skulle han bli stamfar for et stort folk, men enda mer, for alle som vil tro på Jesus.

Paulus siterer det som står om Abraham i Første Mosebok. «Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig.» (Rom 4:3)

Paulus sier det gjelder oss også, når vi tror på Jesus. Vi blir regnet for å være rettferdige av Gud, ikke fordi vi er perfekte, men fordi vi tror at det Jesus gjorde gjelder oss.

Tro kan helt reelt tenne lys der det er aller mørkest. Om du føler det dypeste mørket er innvendig. Tro er per definisjon mothåp, mot omstendighetene.

Derfor skal du ikke overfokusere på egen håpløshet. Abraham hadde ikke noe å stille opp med. Tro handler om hva Jesus gjorde for deg.