Levende

«Jeg gir dere min ånd så dere blir levende, og lar dere finne hvile i deres eget land.» Esekiel 37:1

Når du blir levende, finner du hvile i ditt eget land. Å bli kristen er ikke å bli fremmed for deg selv eller andre. Men levende, hvilende, der du er. Jo, en kristen er annerledes. Å være født på ny, er å eie et nytt liv som bare kan forstås ved Guds Ånd (Joh 3). Men du er ikke en fremmed, du er mer menneske, mer tilstede.

Vi setter ofte dette på hodet. Vi ender i overåndelighet. Overåndelighet er egentlig et dårlig ord. For den som er overåndelig tror egentlig ikke at alt i livet kan gjelde Gud.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Livets utfordringer og gleder, egne synder, dype sår, og praktiske ting, får åndelige bortforklaringer. De får ikke angå Gud med sitt rette navn. Egentlig blir vi mindre levende da, og fremmede for det Gud har skapt og kalt oss til. Og det blir ikke lett å finne ekte hvile.

Så kommer reaksjonen på overåndeligheten, typisk i neste generasjon. Man vil at åndeligheten skal gjelde minst mulig av livet. Frukten er den samme, man blir ikke levende i eget land. Det nye livet får ikke gjelde alt det Jesus døde for.

Å bli levende ved Ånden er å finne hvile i eget land.